Det var her det begynte. For 90 år siden. Sekkingstad er kanskje mest kjent for milliardeksportøren av laks med samme navn, lokalisert på Skaganeset sør på Sotra, men eventyret begynte med hummer og sild hjemme ved Apalvågen.
Det hele begynte med Konrad Sekkingstad. Med hummer og salt sild. Med fryseri, salteri og notanaust. Dette ble bygget ved Apalvågen på Sekkingstad på vestsiden av Sotra i 1923. Det er 90 år siden i år. Og det er en allsidig, fargerik og flerfasettert 90-åring. I full vigør.
Foruten sild, levert fra skøyter på tokt i Nordsjøen, slo Sekkingstad seg opp på krabbe og hummer.
– Hummerparken ble bygget i 1928. Hummeren får mat, men legger ikke på seg. Det er oppbevaring, ikke oppdrett, forklarer Idar Sekkingstad. Hummerparken er i full drift fortsatt.
På pulten foran han ligger familietreet som viser de ulike grenene av Sekkingstad-dynastiet. Idar arbeider i dag i Vågen Seafood, som holder til i de gamle lokalene til Sekkingstad-konsernet ved Apalvågen i Fjell kommune.
– Vi laget hermetikkfabrikk i 1961, sier faren John Sekkingstad. – Hummeren gikk til hermetikk. Hummer, krabbe, makrell – og sildemelke. Det var et godt produkt – for potens i England, sier han og gliser.
John Sekkingstad er en av pioneérene i norsk oppdrettsnæring. Han startet med oppdrett av ørret i Apalvågen allerede i 1964.
– Vi kjøpte 3.000 ørret fra en nabo på Algrøy. Men vi visste ikke hvilken mat vi skulle gi de. Da de ble åtte hekto, begynte de å daue, forteller han. – Det var sannsynligvis vibriose. Det var ikke så mange som visste hva en skulle gjøre med den gangen. Vi hadde de i kar på land. De dauet alle sammen. Når vaksinene kom, gikk det mye bedre.
– Men når en endelig fikk de til å leve, så var det ikke marked til det. Heldigvis kom Bergensmeieriene og kjøpte alt sammen rundfrossen.
Etter fire år med ørret, gikk Sekkingstad over til laks. Han begynte med laks ett år før MOWI, som var lokalisert litt lenger sør på Sotras vestside. På ”Flogo”, eller Flogøy-kjølpo. Det var her lakseeventyret begynte i Norge. Ikke på Hitra, ikke på Frøya. Men på vestsiden av Sotra.
– Når MOWI avluste fisken, så avluste de fisk over hele området her, sier John Sekkingstad og humrer. MOWI ble etterhvert til Hydro Seafood, og er idag en viktig del av Marine Harvest. Sekkingstad, på sin side, fikk etterhvert egne oppdrettsanlegg med laks både vest for Sotra og i Hardanger. Og etterhvert også på andre siden av Nordsjøen.
– Vi hadde både oppdrett, slakteri og fiskemottak på Orknøyene, forteller John. Denne virksomheten gikk seinere inn i Marine Farms og deretter til Morpol.
– Når laksen kom, kom Skretting med kjøttkvern med mel og vitaminer. Det var forløperen til pellets.
De to boxerne Albert og Otto kommer logrende inn for å hilse på iLaks’ utsendte. Nå er det nye tider på Sekkingstad. Vågen Seafood sponser den nyopprykkede Adecco-klubben Nest Sotra, som spiller hjemmekampene på Skålvik til like ved.
I 1989 etablerte brødrene Bård, Konrad og Dag Sekkingstad seg på Skaganeset i Sund, like over på andre siden av kommunegrensen på Sotra. De rendyrket satsing på eksport av laks under merkenavnet Sekkingstad. Sekkingstad-konsernet omsatte i 2012 for 1,5 milliarder kroner.
– Vi solgte laksekonsesjonene i 1997. Da var prisen under 20 kroner. Nå er den over 50, sier John Sekkingstad. – Vi begynte med torsk. Det gikk ikke bedre, sier han. Varme somre kom med francisella, som tok livet av torsken.
– Vi har ikke gitt opp ennå. Vi gir aldri opp, sier han, og legger til at de vil sette ut noen tusen torsk til neste år. – 5.000-10.000, sier sønnen Idar.
– Vi har godkjent slakteri, og et lite torskepakkeri, forteller Idar. – Vi selger den blankpakket og får en prispremie. Vi behandler den fint. Håndtering er viktig. Blir den tatt på garn blir det dårligere kvalitet, legger han til.
Dermed holdes de mangslungne sjømataktivitetene i gang på Sekkingstad. Ved Apalvågen. Der det hele startet for 90 år siden.
