EWOS-logoen står trykket på ryggen til mange røkter-kjeledresser ved norske, chilenske, britiske og canadiske oppdrettsanlegg. Et lite stykke Norge, og en sentral leverandør til norsk oppdrettsnæring i flere tiår.
Investor Øystein Stray Spetalen var blant dem som hevdet at Cermaq solgte «arvesølvet» ved avhendingen av EWOS, men faktum er at fôrselskapet ble etablert i Sverige i 1931 av Erik Berggren, Victor Weyde og Olle Sjöstedt. Firmanavnet ble dannet av gründernes initialer.
Parkert
Produksjonsvolumene var beskjedne de første tiårene, men fra 1990 steg salget med 11 prosent årlig. Da var eierskapet for lengst på norske hender. Det var derfor, etter norske forhold, en kjempe Cargill kjøpte for 12,3 milliarder kroner i august ifjor. EWOS produserte vel 1,1 millioner tonn fiskefôr i 2015.
Oppkjøpet kom kort tid etter at Cargill ikke lyktes med å utmanøvrere SVH i kampen om Skretting-eier Nutreco.
Ett år etter overtakelsen er EWOS-navnet parkert og nå kun et brand under Cargill Aqua Nutritions paraply.
Cargills kjernevirksomhet er trading av jordbruksprodukter, men også energi, stål og transport, samt produksjon av kjøtt og fôr. Familieselskapets 153.000 ansatte forsyner det veldige USA-markedet med 22 prosent av dets kjøtt.
På kornet
Virksomheten ble stiftet av William W. Cargill, da han i 1865 kjøpte et kornlager i Conover, Iowa. 22 år etter flyttet selskapet til kornsenteret Minneapolis, hvor det har holdt hus frem til dags dato.
I årene før utbruddet av første verdenskrig sank foretaket ned i dyp gjeld, i kjølvannet av William W. Cargills død. Krigen sendte imidlertid kornprisene til værs, og selskapet var gjeldfritt allerede i 1915. Resultatene skjøt i været, ja, de var så høye at Cargill ble kritisert for krigsprofitt.
Spranget ut av Midtvesten kom først på 1920-tallet, da selskapet etablerte seg i New York, og deretter i Canada, Europa og Latin-Amerika. Cargill vokste utover 30-tallet til å bli en dominant aktør.
Egenrådig
Under den elendige kornhøsten i 1936 krevde Chicago Board of Trade at Cargill solgte noe av maisen sin. Cargill nektet, og ble beskyldt for å søke kontroll over maismarkedet. Selskapet ble suspendert fra råvarebørsen i Chicago. Da suspensjonen ble løftet få år etter, nektet Cargill å komme tilbake. Handelen ble heller gjort av uavhengige tradere.
Andre verdenskrig drev inntjeningen opp til nye høyder. Cargill tjente i krigsårene også store beløp på å lagre og transportere korn, samt bygge skip for USAs marine.
Da Sovjetunionen kastet kortene og entret det internasjonale kornmarkedet på 1970-tallet, kom et nytt dramatisk skifte i etterspørselen etter kornprodukter. Det var Cargill var utmerket posisjonert for. Deler av rekordprofitten ble pløyd inn i et nytt virksomhetsområde, nemlig kjøttforedling, i 1979.
Foodscare
Veksten var imidlertid ikke knirkefri.
I 1971 solgte Cargill 65.000 tonn plantefrø behandlet med kvikksølv til den irakiske diktator Saddam Hussein. Frøproduktene var, ifølge Wikipedia, tydelig merket som giftige og var ikke egnet til direkte menneskelig konsum. Minst 650 mennesker omkom, da frøene ble brukt som matkilde.
Asia-krisen og det påfølgende russiske rubelkrakket i 1997-98 ga også en kraftig smell, men ikke verre enn at selskapet kunne vokse videre.
Fisk
Ved oppkjøpet av det franske fôrselskapet Provimi i 2011, gikk Cargill inn i fiskefôr. Satsingen her ble ytterligere forsterket ved EWOS-handelen fire år etter. Ved det sistnevnte oppkjøpet fikk Cargill også tilgang til to nye markeder, Norge og Chile, og et produkt, laksefisk, som de ikke hadde i sin portefølje. De komplementerende egenskapene var sentrale for Cargills rundhåndede betalingsvilje.
Omsetningen til Cargill-konsernet rundet ifjor 120 milliarder dollar. Fiskefôrbiten utgjør bare et lite fragment av dette. Cargill er USAs største privateide selskap, og trygt innenfor kategorien storkapital. Men ledelsen vektlegger langsiktighet i alt de gjør, gjerne med mantraet: «We’re not private equity, we’re permanent equity».
Nyansene er klare mellom det kortsiktige kvartalsfokus på børsen til familieselskapets lange linjer. Nettopp det kan tyde på at EWOS, etter noen år med skiftende eierskap, nå har funnet sitt hjem.
