Et ungt team med tungt ansvar: SinkabergHansen har sitt eget «Kompani Lauritzen»

Tre på 27 og en leder på 29 år. De røkter fiskehelse i sjøfasen for en kompleks verdikjede fra smolt til slaktefisk.

– Tviler litt på om alle som vet hvor jeg jobber, helt skjønner ansvaret og de verdiene som vi bidrar til å ivareta. Det smiler den 27 år gamle fiskehelsebiologen Camilla Valan Moen.

Nå i oktober har SinkabergHansen 14,7 millioner egen fisk i havet.

I tillegg kommer om lag like mange individ, fra ørsmå yngel til nær sjøklar smolt, ved de to settefiskanleggene i konsernet. Disse eies sammen med samarbeidspartner Emilsen Fisk og ligger på Svaberget – på hver sin side av fylkesgrensa mellom Trøndelag og Nordland.

Siden sin første dag 1. juli har Camilla Valan Moen fått stadig mer innsikt. Hun kom til SinkabergHansen med flere års felterfaring fra andre havbruksselskap i regionen. De fire på fiskehelse er mye på sjøen, som betyr tett kontakt og erfaringsutveksling med lokalitetsledere og driftsteknikere.

Totalt drifter SinkabergHansen 13 anlegg på Namdalskysten og opp til Herøy i Nordland. Normalt lever over en million laks i hvert anlegg. Og på Marøya ligger Laksefabrikken, som i år vil slakte og foredle om lag 85.000 tonn. Noe som innebærer at andre aktører og ulike partnere også sender slaktemoden fisk til Marøya; for prosessering og transport til mottakere kloden rundt.

Biologi og velferd er kjernen
Samlet omsetning i konsernet vil i år lande på om lag tre milliarder kroner. Det gjør SinkabergHansen til den klart største private virksomheten i Nærøysund. Både med tanke på matproduksjon, omsetning og antall direkte ansatte.

I en verdikjede hvor over 40 ulike profesjoner bidrar, så er oppfølging av den komplekse biologiske produksjonen selve kjernen. Det gjelder hele det drøye toårige løpet fra settefisk på land til den omfattende vekstfasen i sjøen. Utvikling av teknologi og driftsformer skjer kontinuerlig; hos SinkabergHansen står ikke minst mye av laksen i dypet – altså i nedsenkede bur hvor både nødvendig luft og fôr tilføres via bestemte løsninger.

Hensikten med «dypdrifta» er å håndtere den største biologiske utfordringen i næringa; lakselusa. Ved at SinkabergHansen gjennom mange år har vært ledende i utvikling av driftsformen, så tas det jevnlig nye steg som ikke minst involverer dyrevelferd og biologi.

«Tettere på fisken»
Veterinær Jakob Mo (27) liker utfordringene som ansvaret i SinkabergHansen fører med seg. Blant grepene som er gjort, er å innføre «fastlege» for hver lokalitet. Hensikten er systematisk oppfølging over tid.

– «Tettere på fisken» kan vel sies å være vår rettesnor. Det gjelder ikke bare oss fire på fiskehelse, men i hele konsernet. Mye handler om bevisstgjøring, at folk får et enda tettere forhold til hva vi driver med. Forberedelser og risikovurderinger skal bidra til stadig bedre resultat – i form av minimert dødelighet og at fisken har det bra helt fram til den skal slaktes, framholder Jakob.

Fiskehelsebiolog Eirin Ottesen (27) begynte i SinkabergHansen 1. august. Hun kom Val FoU; en videregående skole i Nærøysund som gjennom mange år har jobbet med havbruksutdanning og tilhørende forskning og utvikling.

– Jeg har veldig sansen for hvordan selskapet arbeider med fiskehelse. Det satses og legges mye ressurser i utvikling. Vi med ansvar blir lyttet til, og ikke minst er det kort vei fra beslutning til handling. Videre er det avgjørende at blikket faktisk ligger på fisken som individ – og ikke som en stor ensartet gruppe. «Biomasse» er jo begrep som mest handler om mengde og økonomi. Det vi jobber mer er virkelig mye mer nyansert enn som så, sier Eirin.

Felles for alle fire er at de er mye ute i felt. Det gir erfaringer og tilbakemeldinger fra en bredt sammensatt gruppe. SinkabergHansen har nær 90 ansatte på avdeling havbruk; fra veteraner med supererfaring – til en stor flokk lærlinger som vil satse på næringa.

Overlevelse første bud
95 prosent overlevelse i sjøfasen er et sentralt mål for SinkabergHansen. Fasiten gjennom de siste åra bra. Og er det noe som de ansvarlige vet, så er det at gode resultat ikke kommer av seg selv.

– Underveis i produksjonen spiller mye inn, men hvor sterk fisken faktisk er ved utsett er særlig viktig. Derfor er tett dialog med smoltselskap viktig. Mye av mulig negativ utvikling kan knyttes forhold rundt selve utsettet og derfor blir det å være tettest mulig på biologien i denne fasen avgjørende, mener Jakob.

29 år gamle Daniel Engen Lauritzen overtok 1. juli jobben som konsernleder fiskehelse. Fiskehelsebiologen med praktisk erfaring fra frittstående virksomheter i Nord-Norge trakk for knapt tre år siden ned til Namdalskysten.

– Tida i SinkabergHansen har vært utrolig inspirerende. I alle avdelinger er et bevisst forhold til fiskehelse tatt mange steg videre. Fin utvikling gir ekstra energi, selv om vi på ingen måte mangler utfordringer i hverdagen og gjennom driftsåret, erkjenner Daniel.

«Kunnskap gir endring»
Lederen er ydmyk overfor tillit og ansvar gitt både ham og de øvrige på avdeling fiskehelse. Hele tida er det noe som skjer, samtidig som avdelinga er godt i gang med ulike prosesser.

– Mye går internt, men det er også bra ting opp mot forvaltning og næringa generelt. Med det omfanget som vår matproduksjon har, så vil det være en kjerneoppgave å ta vare på all informasjon og kunnskap som næringa samler inn. Det ligger et stort potensial i å evaluere og justere prosedyrer. Å vite hva som fungerer, og deretter fordele oppgaver og ansvar til alle som er med laksen fra start til mål vil avgjøre mye rundt norsk havbruk i framtida, mener den unge konsernlederen for fiskehelse.