Kronikk: Matematikerne i Optimeering har sett på hvordan valutaendringer påvirker lakseprisen, og kommet fram til at sammenhengen er mindre enn man kanskje først skulle tro.
I overkant av 2/3 av norsk lakseeksport går til EU. Med en euro som er 15 % sterkere nå enn for 12 måneder siden er det nærliggende å tro at dette har en nesten tilsvarende effekt på lakseprisen. Virkningen på pris vil imidlertid ikke være så rett frem.
En sterkere euro betyr at den relative kjøpekraften til eurosonen øker. Selv om kronen har svekket seg markant i forhold til euroen (og dollar), er ikke dette tilfelle i forhold til verken Yen eller Rubel, som er hva sluttkonsumentene vil betale i, i Japan og Russland. Dette betyr igjen at deler av laksevolumene som ellers ville blitt sendt til for eksempel Japan, Russland og andre land over tid mer går til eurosonen. Dette ekstra volumet reduserer priseffekten som ellers ville funnet sted om eurokursen hadde steget over natten. Siden denne valutautviklingen har skjedd og skjer over en lengre periode rekker handelsvolumene å tilpasse seg noe, som igjen betyr at mer laks, men ikke så veldig mye dyrere laks, går til eurosonen. Med valutakurser som for 12 måneder siden tyder Optimeerings resultater på at virkningen på pris bare vil være rundt 2%, men at utslaget på kort sikt kan være noe mer.
Et tilleggsmoment er at kjøpekraften ikke er det samme som betalingsvillighet. Selv om kjøpekraften blant eurosonens importører øker, betyr ikke det at betalingsvilligheten øker tilsvarende. Hva det endelige utfallet vil bli i pris tilbake til norske eksportører er avhengig av forhandlingsstyrken til partene. En nøytral forventing er at denne ekstra valutamarginen deles tilnærmet likt mellom norske eksportører og europeiske importører. Med denne antakelsen vil ikke lakseprisene stige mer enn 1%, slik karter over illustrerer.
Erlend Torgnes, Optimeering AS
