Er ikke redd for overkontrahering

Nyheter
1220
Men hvorfor vil rederen Vilnes bygge flere båter i samme segment? Vil ikke dette presse ned fraktrater og lønnsomhet i det segmentet han selv driver?
– Nye og effektive båter reduserer ikke lønnsomheten. Det motsatte skjer. Raten vil øke for den gamle fraktkallen, som alltid har gått for billig med sin gamle båt, mener han.
Førderederen, som eier og driver Artic Shipping, mener det vil lønne seg med en fornyelse av flåten.
Nytt materiell
– Se på Norwegian, de kjøper nytt materiell hele tiden, reduserer driftskost og en blir foretrukket på grunn av sikker og billig drift. Det blir jo ikke bygget nye skip, fordi de er for dyre de som tilbys (250 mill) og ingen få finansiert noe uten ti år TC (time charter – red. anm.). 100 mill mindre å betale finanskost på gir 30-40.000 kroner lavere rate pr. dag. Dette er det avgjørende for å få befrakter med på å bytte ut gammel tonnasje, skriver Vilnes i en epost til iLaks.
– Er det bygget ti nye frakteskuter de siste 15 årene så er det maks, og jeg har bygget fem av dem, sier han og presiserer at han her ikke inkluderer brønnbåt og linjefart.
Artic Shippings flåte består av fem fôrbåter og en arbeidsbåt. Vilnes har tidligere gått ut på iLaks med tilbud om å bygge nye kombi-fôrbåter med en listepris på 150 millioner kroner.
Økende snittalder
– Det fornyes for lite i fraktflåten, snittalderen på båtene øker fortsatt. For dyre båter og mangel på finans stopper bygging. Behovet for fornying er stort, så overkontrahering er ikke å frykte. Ratene vil også alltid være tilpasset drift/finanskost ved spesialskip til oppdrett, skriver han, og understreker at en bygger til en partner, fôrprodusent.

– Poenget er at transportkostnadene for fiskefôrprodusentene går ned ved større og mer effektive skip, selv om raten per skip økes. Det vi kaller – kroner/tonn, sier han og utdyper: – En gammel 1.000 tonner kan klare seg med 50.000 kroner/dag i rate grunnet lav finanskost, men frakter bare 70.000 tonn per år. En ny 2.500 tonner må ha 90.000 kroner/dag, men klarer 120.000 tonn per år, og kan gå kombi med råvarer i lavsesong. Det vil si, båten blir totalt billigere for befrakter, (kroner/tonn) og reder har rate nok til å holde samme lønnsomhet som for gamlebåten, bare at nå bygger reder virkelige verdier og balanse, på den nye tonnasjen.

Usalgbare
Vilnes tar til orde for at rederne bør kvitte seg med de gamle båtene.

– De gamle båtene er usalgbare og verdt null. Uten å fornye seg bygger rederne ingen balanse, og rederiet dør ut ved generasjonsskifte. En holder på kun for lønna, og det vil de unge ikke overta, på grunn av for høy risiko, og en sitter uten balanse og verdier i boet.
Med ny tonnasje har også befrakter mye mer fleksibilitet, mulig bulktransport som reduserer antall dyre big bag-plast sekker, som må destrueres, samt en mer moderne profil, argumenterer Vilnes, og drar et nytt resonnement:
– 50.000 tonn pakket i big bags er 100.000 plastsekker á 45 kroner. Det vil si 4,5 millioner kroner spart i innkjøp. Så kommer handling, truck, lager, plastretur etc. Sier vi 100 kroner per sekk i total plast big bag-kost, er det ti millioner kroner per år. Det tilsvarer finanskost på 100.000 millioner kroner.
– 100.000 tonn i plast big bags dobler tallene. Befrakter liker slike regnestykker, sier han, og understreker at alt handler om å regne det hjem mot befrakter.
Gravemaskin, klar for selvlossing av bulk, montert på kombibåten «Artic Fjell». Foto: Artic Shipping