Seks norske oppdrettsselskaper deltar i den største kommersielle testingen av steril laks noensinne. De ønsker å bidra til å løse et av oppdrettsnæringens største problem, skriver Forskning.no.

– Hvis produksjonen av steril laks blir vellykket, så har havbruksnæringen et alternativ for å redusere genetisk påvirkning av villfisk. Da vil mye være oppnådd, sier Arne Herre Staveland.

Han er produksjonsleder for matfisk ved Eide Fjordbruk, som allerede har den sterile laksen i sitt settefiskanlegg.

Den sterile fisken er en såkalt triploid laks. Den er et resultat av langvarig forskningsinnsats som støttes av Forskningsrådet og drives i samarbeid med havbruksnæringen.

Laksens gener kartlegges

En annen metode for utvikling av steril laks er å lage en vaksine som hindrer fisken i å bli kjønnsmoden.

Samtidig pågår en storstilt kartlegging av laksens genom, også kalt DNA-koden, som skal gi en oversikt over laksens gener.

Genomprosjektet leverer viktig kunnskap til forskningen som drives med sikte på å lage steril laks.

Trykkbehandler rogn

Triploid laks oppnås ved å utsette rogn for høyt trykk. Dette medfører at fisken får to kromosomsett fra mor og ett fra far. Trykkbehandling er velkjent metode som ble utviklet allerede på 1980-tallet og brukt blant annet på regnbueørret i Skottland og Tasmania.

Forsøkene med laks var imidlertid ikke vellykket. Steriliseringen fungerte, men når en prøvde dette på laks, ble den mer utsatt for å få skader på skjelettet. Nå har ny kunnskap, blant annet om laksens genom, gjort metoden aktuell igjen.

– Ny forskning har vist at en kan forhindre skjelettproblemene med tilpasset diett, og nye molekylære verktøy gjør at en bedre kan forstå hvordan den triploide laksen reagerer på ulike miljøforhold slik at en kan lage bedre protokoller for oppdrett, forteller Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet.

– Den nye forskningen viser at triploidisering gjør laksen mer følsom for høye temperaturer og lavt oksygeninnhold. Den ser ut til å ha andre ernæringsbehov og andre krav til miljø, og dette må en ta hensyn til når en skal oppdrette slik laks, sier Taranger.

– En bedre løsning

– Med oppdrettsfisk i sjøen er det stadig mulighet for menneskelig svikt som kan resultere i rømming. For å unngå at næringen må flytte på land, er det bedre å se for seg en løsning med steril oppdrettsfisk, sier Nina Santi i AquaGen.

AquaGen deltar i forskningsprosjekt både på triploidisering og vaksinering mot kjønnsmodning. Selskapet leverer trykkbehandlet rogn til den sterile laksen som i år settes i merdene. Disse skal følges nøye fra yngel til slakteferdig fisk.

Santi karakteriserer utsettingen av én million steril laks som et gjennombrudd i forskningsarbeidet.

– Det viktigste er at man nå tør å satse i kommersiell skala, det er det som gjenstår, sier hun.

Rognen trykkbehandles rett etter befruktning. AquaGen har bygd et nytt triploidkammer som skal gi bedre rognkvalitet. Videre har de bygd om strykelinjen for å produsere store mengder triploid rogn med bruk av robot.

– Strykelinjen vår er unik, ingen kan produsere så store kvanta triploid rogn, forteller Santi.

Som en ny art

Seks oppdrettsselskaper i Nord-Norge, Midt-Norge og på Vestlandet skal prøve den triploide laksen. Forsøket skal gi nyttige erfaringer om fôring av steril laks og fortelle om selskapene kan høste like mye av steril laks som av konvensjonell oppdrettslaks.

Den triploide laksen vokser raskere i ferskvannsfasen, noe som krever en spesiell diett. Den får ekstra tilførsel av fosfor for å hindre skader på skjelettet. På slutten av produksjonsperioden sakker veksten av når fisken går mot kjønnsmodning.

– Det er viktig at oppdretterne tilpasser produksjonsforholdene til fiskens endrede egenskaper og utnytter de fordelene den triploide fisken har, forklarer Santi.

De første triploide laksene slaktes i løpet av våren 2015. Da kommer den første oppsummeringen av forsøket.

Vaksine et større potensial

I et annet prosjekt forsøker forskere å lage steril laks ved vaksinering. Først må de kartlegge hvilke gener og proteiner som gjør at kjønnscellene dannes og overlever, eller at fisken når pubertet.

Deretter må de finne ut hvordan disse proteinene kan settes ut av spill ved hjelp av en vaksine. En slik vaksine må ikke gi dårligere vekst eller føre til dårlig fiskevelferd.

Veien frem til kommersialisering av vaksine for steril laks er lengre enn for triploidisering, men vaksineringsmetoden kan i fremtiden få enda større betydning. Det mener både Nina Santi i Aqua Gen og Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet.

Teknisk direktør Harald Sveier i oppdrettsselskapet Lerøy deler den oppfatningen.

– Vi ser på slik vaksine som en god løsning på rømningsproblemet, forutsatt at den sterile fisken ikke går opp i elvene og «roter det til», sier Sveier.

Etiske spørsmål

Endringer i produksjonsbetingelser og diett for steril laks reiser spørsmål relatert til dyrevelferd som bør undersøkes, sier Anne Ingeborg Myhr, fungerende direktør ved GenØk – Senter for biosikkerhet.

GenØk driver forskning på etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknolog.

– Introdusering av steril fisk i norsk oppdrett kan være med å løse utfordringen knyttet til rømning. Ved bruk av vaksiner som forhindrer kjønnsmodning, unngår en også genmodifiseringsproblematikken med dertil forbrukerskepsis, sier Myhr.

Spørsmål som bør studeres nærmere, er blant annet om fisken føler smerte, og om sterilisering har noen uønsket effekt på svømmeevne og gjelleaktivitet. Det er ikke gitt at triploid laks eller vaksinert laks er fysiologisk lik den laksen som er i oppdrett i dag.

Vekst og matkvalitet

Videre peker Myhr på at man bør være observant overfor uforutsette effekter når man bruker teknologi, for eksempel hvor effektiv triploidiseringen og vaksinen er, om steriliteten er 100 prosent hos alle fisk og om er den reverserbar.

– Et annet spørsmål er relatert til miljøeffekter ved rømning av steril laks. Laks slutter å vokse når den blir kjønnsmoden. Vil steril laks fortsette å vokse, og kan dette kan ha uforutsette effekter ved rømning slik at vi får medieoppslag om «monsterlaks på frifot»?

Det tredje viktige momentet er relatert til matkvalitet av laks. Kan introdusering av sterilitet påvirke næringsinnholdet i laksen?

Forbrukernes holdninger

Dessuten har forbrukernes holdninger betydning, minner Myhr om.

– Hva vil forbrukerne synes om å spise steril laks? Laks markedsføres som et sunt og naturlig råvareprodukt i vårt kosthold.

– Hvilken effekt introduksjon av steril laks i norsk oppdrett kan ha på forbrukernes aksept og dermed på markedet, er derfor et spørsmål som også bør belyses, sier lederen ved GenØk.