Multiexport-direktør José Ramón Gutiérrez er åpen på hvorfor Chiles eventyrlige vekst og lønnsomhet havarerte. Men han spår også at chilensk oppdrettsnæring kan gjenvinne sin lønnsomhet – hvis de rette grepene gjøres.
I år som i fjor er Multiexport-sjefen invitert som taler under NASF-konferansen i Bergen. Gutiérrez innleder med å gratulere Norge med strålende innsats i årets vinter-OL. Han er selv en ivrig alpinist, og har i sitt innlegg latt seg inspirere av parallellen mellom et slalom-renn og historien til Chiles lakseindustri.
– De mest fruktbare var de første 20 år. Da ble den chilenske oppdrettsnæringen etablert. Da ble mer enn 1.000 konsesjoner etablert – med en teoretisk produksjonskapasitet på 3,5 millioner tonn. Industrien ble etablert med svært begrenset regulering, forteller Gutierrez.
Multifood Export er det tredje største oppdrettselskapet i Chile med 2.000 ansatte. – Vi slaktet 42.000 tonn i fjor og forventer 60.000 tonn i år, sier Gutiérrez. Han har vært et kjent navn i chilensk oppdrettsnæring – helt fra dens barndom på 80-tallet.
– Vi maktet å redusere produksjonskostnaden fra fem dollar per kilo i 1986 til 1,40 dollar per kilo i 2003. På slutten av 90-tallet ble Chile det mest konkurransedyktige landet.
– Men så, da alt så så lyst ut, i løpet av ett år fikk vi en stor krise: ILA-krisen. Kostnadene økte raskt. EBIT-marginene gikk til helvete. Caligus, vår lakselus, ble resistent mot lusmidler. Vi maktet ikke å kontrollere situasjonen. Caligus er i høyeste grad kjernen av problemene. Uten forsvar mot det, kom ILA. Hele industrien, i region ti og elleve, ble rammet. Konsekvensen var at ILA-viruset drepte 70 prosent av laksen i løpet av 18 måneder. Vi tapte to milliarder dollar. En rekke mindre selskaper gikk over ende.
– Men fra 2009 bedret det seg radikalt. Vi hadde to år, tro meg, det var de beste noensinne. Smolt-yielden gikk til 4,5 kilo. Noen av våre lokaliteter hadde til og med 5,5 kilo. Alle snakket om det «chilenske mirakelet». Men vi hadde ikke skapt et mirakel – naturen hadde skapt det.
– Men alle glemte fortiden – igjen. Industrien vokste for fort igjen. Nye problemer rammet industrien på nytt. Vi opplever igjen negativ EBIT i 2012 og 2013.
– Hva gikk galt denne gangen? spør han retorisk, innvilger seg en kunstpause, før han selv svarer: – En miks av flere ting. En urealistisk tro på ny regulering, kapitalmarkedet var ekstremt entusiastisk, plenty med cash, ekstremt rask vekst – igjen, samt overregulering og mangel på samarbeid mellom oppdretterne.
Konsekvensen av problemene var at produksjonen vokste 70 prosent på to år og markedsprisen falt 45 prosent.
– Igjen kom lusproblemene ut av kontroll. Industrien tapte mer enn en milliard dollar, og mange av aksjene gikk i bakken.
For å komme ut av dette skisserer Gutiérrez opp tre midler. Han tar til orde for å fjerne overregulering, deretter for å justere «neighborhood-systemet» (produksjonssone-system red. anm.) og til slutt, og det viktigste etter hans mening, fordele biomassen over hele sjøarealet og danne en spesialplan for å håndtere lakselus, herunder nye lusmidler og koordinert lusbehandling. Basert på dette tror Gutiérrez på en vesentlig forbedring i konkurranseevnen til Chile i årene 2015 og 2016.
