Norske Lakseelver mener oppdrettselskapene ikke kan legge skylden for ekstremværet «Hilde» på helgens to rømminger. – Myndighetene må stille strengere krav, sier generalsekretær Torfinn Evensen.
Søndag ble det oppdaget to lakserømninger etter uværet «Hilde». Oppdrettsselskapene Marine Harvest i Nord-Trøndelag og Norway Royal Salmon i Finnmark skylder på de sterke naturkreftene som var i sving.
Interesseorganisasjonen Norske Lakseelver mener det blir for lettvint. Generalsekretær Torfinn Evensen mener uvær av typen «Hilde» er blitt stadig mer normalt
– Det er ikke mer enn to år siden «Dagmar» var til stede. Slik sett er dette vær som utstyret skal og må tåle. Dette er jo et eksempel på at oppdrettsnæringen må ta den nye klimasituasjonen inn over seg, og myndighetene må stille strengere krav, sier Evensen til NRK.
Ved Slokkholmen i Leka kommune i Nord-Trøndelag fikk en merde tilhørende Marine Harvest en flenge på flere meter i uværet. Merden hadde nesten 130.000 oppdrettslaks, men hvor mange laks som har rømt er ennå ikke klart.
Heller ikke i Lille Kufjorden utenfor Alta i Finnmark vet man hvor mange laks som forsvant. I merden tilhørende Norway Royal Salmon oppholdt det seg 109.000 laks, men foreløpig ser det ut til at oppdrettsselskapet rakk å lukke anlegget før skaden ble for stor.
Hos Norske Lakseelver blir rømningene svært dårlig mottatt.
– Vi synes rømningene er dypt tragiske og svært uheldig for villaksen. Dette er to av de viktigste villaksregionene i Norge, sier Evensen.
Han påpeker at under stormen «Dagmar» i 2011 skjedde det også skader på oppdrettsanlegg.
– I fjor var det få rømninger, men da var det en snill og unormalt rolig høst. Når dette skjer gang etter gang må anleggene gjøres mer robuste, mener Evensen.
Det er den genetiske påvirkningen fra oppdrettslaks på villaksen som Norske Lakseelver bekymrer seg for. Generalsekretæren viser til at villaksen har tilpasset seg «sin» elv gjennom flere tusen år.
– Oppdrettslaks er avlet for å tåle et liv i fangenskap, mens villaksen er et individ som skal klare seg selv. De genetisk effektene som kan bli påført av oppdrettslaksen forsvinner aldri, sier Evensen.
Likevel er Evensen glad for en nedgang i antall rømninger de siste årene.
– Problemet er at veksten i næringen har vært enormt stor. De forbedringene som har vært gjort, er spist opp av den ekstreme veksten. Den har vært på 40 prosent siden 2009, sier han til NRK.
For å illustrere det høye antallet oppdrettslaks i norske fjorder viser han til at kun en halv million villaks finner tilbake til elvene hvert år.
– I praksis er det plass til hele villaksbestanden i to merder.
Kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening forstår reaksjonene som kommer etter helgens rømninger. Likevel minner han om de sterke kreftene til uværet «Hilde».
– Jeg tror alle forstår at her var det sterke krefter ute og gikk. Vi skal være glade for at liv ikke gikk tapt. Nå er det slik at anleggene er sertifisert og tilfredsstiller de strenge kravene som ligger i regelverket. Det er et regelverk som er kraftig skjerpet de siste seks-syv årene, sier Kvistad.
Han mener det er for tidlig å slå fast at regelverket ikke er godt nok.
– Vi må se om det er teknisk svikt eller andre årsaker som ligger bak. Er det teknisk svikt, er det naturlig å se på regelverket, er han enig i.
Havbruksnæringens talsperson minner om at rømningstallene er redusert.
– Vi lå an til gode tall også i år, men med høststormene ser det dessverre ikke slik ut nå. Næringen har en klar nullvisjon, og vi har kommet veldig langt. Men hendelsene i helga viser at vi må fortsette dette arbeidet, sier han.
