Bøndene tar jammen ikke mye hensyn. Nå dumper de kloakk rett på markene. I agurksesongen resirkulerer oppdrettsmotstanderne gammel retorikk. Den treffer heller ikke denne gangen.
Det var ikke måte på da Dagbladet nylig klinket til med følgende heading og ingress:
Slipper ut like mye som hele Tokyos befolkning
Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 – så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder.
At saken kommer etter tips fra anti-oppdretts-lobbyen er ingen grunn til å tvile på. Problemstillingen har vært luftet i mediene før, men selger tydeligvis fortsatt aviser. Kontrasten mellom kjernesunn laks og forurensning selger som, ja, hakka møkk.
Påstanden om at avfall fra fiskeoppdrett er for kloakk å regne er likevel ikke korrekt. I landbruket kalles dette gjødsel, og tilføres planter med det til hensikt å tilføre næring. Det er en del av økosystemet. Norskehavet har en vesentlig større biomasse enn oppdrettslaksen, men ingen ville vel finne på å kalle avfallet herfra for kloakk.
I noen fjordområder har det forekommet overgjødsling fra oppdrett. Det er ikke bra, og er noe som skal tas på alvor. Det er en del av de utfordringene som følger med å drive industriell matvareproduksjon i sjøen. Det er imidlertid mer enn nok sjøareal i dette landet, så problemet kan bøtes på ved å flytte lokaliteter og sørge for bedre vannutskifting under anleggene.
Området som brukes til oppdrett i Norge er på størrelse med Karmøy. Norske bønder beslaglegger, som kjent, et vesentlig større område. Ikke et vondt ord om bøndene, men de gjødsler definitivt de også. Samtidig produserer de bare en brøkdel av de volumene som oppdrettsnæringen henter opp av havet. Mens bøndene henter sine subsidier, drar norsk oppdrettsnæring inn 40 milliarder kroner i eksportinntekter i 2013. Skatteinntektene kan også måles i milliarder. Dette er tall som oppdrettskritikerne bør ha et forhold til før de serverer neste bredside.
