Det skitne spillet om Russland

Russland importerte 164.000 tonn laks ifjor, hvorav den store majoriteten kom fra norske oppdrettsanlegg. Ingen andre markeder er større eller viktigere for Norge enn kjempen i øst. Men handelen tåler ikke dagens lys.

Det er ikke småpenger det dreier seg om. Russland forventes å importere laks for seks milliarder kroner i 2013. Ingen av Norges eksportmarkeder er større på laks enn den russiske bjørnen. I tillegg til den voldsomme størrelsen kommer noe som er vel så viktig: Markedsveksten. Russland har gått fra null til 164.000 tonn på like over 20 år. Det sier seg selv at dette er et ekstremt attraktivt marked å handle i.

Men det er ikke alle forunt.

iLaks har vært i kontakt med en rekke aktører som kjøper og selger fisk i det russiske markedet. Samtlige peker på det åpenbare: Det er et urent spill. Og handelen tåler ikke dagens lys.

Under dekke av anonymitet har en øst-europeisk laksetrader gått med på å presentere hva som skjer i det russiske markedet. Han stiller et absolutt krav om anonymitet, fordi: ” For det første er jeg inhabil, for det andre er det markeder som jeg jobber i og kan forvente hevnaksjoner”.

Han er slett ikke alene om å ikke ønske å gå on the record vedrørende laksehandelen i Russland. Dette er et tema man helst ikke snakker til pressen om – med navn og nummer.

Laksetraderen skisserer i en epost en oversikt over åtte punkter for å gi sin versjon av hva som skjer i det russiske markedet:

1. Mange norske pakkerier blir stengt på Russland. Noen blir åpnet, men flere stenges av myndighetene nå i en lengre periode p.g.a. «bakteriefunn». Og Mattilsynet proklamerer et «godt og vellykket samarbeid med russiske myndigheter»,  https://www.fsvps.ru/fsvps/importExport/norway/enterprises.html?product=348&productType=7
2. I linken under punkt 1. er det en offisiell liste over de som er åpne, både laks/ørret og all annen fisk fra Norge. De fleste som er stengt er norske pakkerier.
3. Det finnes en importstatistikk i Russland der vises det hvem som selger til hvem, hvor mye og til hvilken pris.
4. Denne «importstatistikken» blir misbrukt av enkelte importører som tar den i hånden, trekker konklusjoner og reiser Norge rundt og trakasserer oppdrettere » hvis du ikke er snill gutt så stenger myndighetene pakkeriet».
5. De som ikke hører etter eller på andre måter gir blaffen i dette blir stengt av russiske myndigheter, etter signal fra enkelte importører som «signaliserer til de på ulike måter».
6. Russiske myndigheter «finner bakterier», norske pakkerier havner på en liste med med rød skrift (se punkt 1) og kan ikke lengre eksportere. Og Mattilsynet aksepterer dette.
7. Den andre gren av dette, at de få store importører som blir igjen på markedet (mange andre mister sine leverandører og har ikke konkurransemulighet), blir så mektige at de klarer å regulere prisen på markedet og avtale seg imellom innkjøpspris og utsalgspris, og presser sin fortjeneste opp. Og de, noen ganske få, passer på at det ikke kommer flere konkurrenter, heller ikke direkte kontakt mellom norske leverandører og dagligvarekjeder, som det skjer i andre deler i verden.
8. Den tredje gren av dette er at mange leverandører gir opp, og begynner å produsere mindre ørret og andre produkter som er for avhengige av det russiske markedet. Produksjon av ørret blir for eksempel mindre interessant og kan delvis forsvinne.

iLaks har prøvd, uten hell, å få en kommentar fra Mattilsynet til saken. Uansett, iLaks kommer med mer om denne saken.