– Det gjør at næringen kan slippe å bygge disse store anleggene på land

Toppsjefene ser optimistisk på nye produksjonsformer.

Regjeringen har lovet å legge frem et miljøfleks-forslag innen året er omme. Blant løsningene som kan inngå i en slik ordning nevnes lukkede og nedsenkede merder, produksjon av storsmolt, og påfølgende kortere produksjonstid i åpne merder.

Flere av laksekjempene satser allerede på slike løsninger. Konsernsjefen i verdens største oppdrettsselskap, Ivan Vindheim, har tidligere stilt seg lunken til potensialet i lukkede anlegg.

– Enkelte har sagt at oppdrettsnæringen er i lukkede anlegg innen 2030. Personlig har jeg ingen tro på dette. Vi har rett og slett ikke råd. Det er heller ikke «proven technology». Så det er etter mitt syn urealistisk, sa Mowi-toppen til E24 i 2021.

Les også: – Per dags dato er det den eneste teknologien som gir lønnsom produksjon

Vil ha flere lukkede merder
Noen år etter kan det se ut som at Vindheim har mildnet i sitt syn på teknologien. Mowi har i hvert fall planer om å gå videre med satsingen på semilukket, blant annet i Matrefjorden på Vestlandet. Ved lokaliteten Slåttenes har de i dag to enheter for postsmolt, av typen Ecomerden.

Mowi hadde nylig utfordringer på denne lokaliteten. I mai gikk nær 300.000 fisk tapt i en dødelighetshendelse på anlegget.

– Mowi har produsert over 14 millioner postsmolt i 30 produksjonssykluser i lukkede merder de siste ti årene. Vi har gode resultater med lukket produksjon i sjø, men hendelser som dette viser oss at dette er ny teknologi og en ny produksjonsmetode der det dessverre denne gangen oppstod problemer, sa Bernhard Østebøvik, produksjonssjef for Mowi Sør, til iLaks etter hendelsen.

Mowi mistet ikke troen av den grunn, og har søkt om å øke kapasiteten på Slåttenes med inntil tre nye semilukkede merder. I søknaden skriver de at de ønsker å satse videre på semilukket teknologi, som inngår i Mowis postsmolt-strategi.

Håper på miljøkonsesjoner
Det ligger dermed i kortene at Mowi er åpne for å gå mer lukket – selv om skalaen i dag er liten. Vi spurte for ordens skyld Vindheim da vi traff ham på børskonferanse i Bergen.

– Er semilukket noe Mowi vil satse videre på?

– Vi har drevet med semilukket siden 2013. Det er en del av driftsplanen. Vi håper at miljøkonsesjonene kommer og at de vil være med som triggere der, sier han til iLaks.

– Det gjør at næringen kan slippe å bygge disse store anleggene på land. Alle tjener på å kunne ha det i sjø. Så det korte svaret er «ja», fortsetter han.

– Vår medisin
«Vi har som mål å øke snittvekten på postsmolt som skal ut i åpne merder i sjø. Dette er et av våre mange bidrag for å oppnå en bedre fiskevelferd og redusert dødelighet i sjøfasen,» skriver Mowi i Slåttenes-søknaden.

Grieg Seafood, som også var tilstede på børskonferansen, satser hardt på storsmolt – på opp til én kilo fisken. I Rogaland melder de om gode resultater, redusert dødelighet, og en sterkere, mer robust fisk.

– Jeg har klokketro på vår satsing på postsmolt. Vi ser at dødeligheten går ned i Rogaland. Så det er vår medisin, forteller konsernsjef Andreas Kvame til iLaks.

Grieg Seafood ser for seg å doble volumet på postsmolt-kapasiteten i alle produksjonsområder som følge av denne satsingen.

Selskapet produserer postsmolt både på land og til sjøs.

Les også: Slik halverte Grieg Seafood laksedødeligheten

Nådde skjermet-mål
Lerøy, som har satset særlig på både dypdrift og nedsenkbar teknologi den siste tiden, lovet i vår at en tredjedel av fisken deres ville gå skjermet innen utgangen av året.

Under børskonferansen i Bergen bekreftet konsernleder Henning Beltestad at de har bikket målet: 35 prosent av Lerøy-fisken går allerede skjermet.

Les også: – Antall lusebehandlinger er vesentlig redusert, og vekst- og overlevelsesrater vesentlig økt sammenlignet med gjennomsnittet siste fem år