Derfor satser Grieg Seafood tungt på postsmolt

Nyheter
0

Storoppdretteren produserer storsmolt både på land og til sjøs.

– Hos oss er postsmolt opp til et kilo, sier Nina Grieg, regiondirektør i Grieg Seafood Rogaland. I en smekkfull konferansesal på spahotellet Solstrand, ved Osøyro, fremhever hun fortrinnene med bruk av storsmolt, eller postsmolt, i oppdrettsvirksomheten.

Det største av Griegs smoltanlegg i Rogaland er Tytlandsvik. Her er snittvekten 703 gram på fisken som settes i sjøen. Anlegget i Ryfylke har så langt levert snaut 14,8 millioner fisk. Gjennomsnittlig produksjonstid er 117 dager.

– Rogaland er ledende på produksjon av postsmolt, sier Grieg ubeskjedent.

Lav dødelighet
Grieg Seafood er engasjert i tre anlegg:

– Trosnavåg Bruk som har konsesjon for 1.200 tonn smolt, Tytlandsvik Aqua, med 6.000 tonn og så bygger vi Årdal Aqua, som er en kopi av Tytlandsvik, med 4.500 tonn. Vi bygger fordi vi har sett at det har gått bra, med veldig lav dødelighet og god tilvekst, forklarer hun.

Tytlandsvik Aqua. Foto: Aslak Berge

– Og så har vi postsmolt i sjø, Fish Globe, fortsetter hun.

Grieg har to «glober» i drift, og har levert åtte grupper med postsmolt, totalt to millioner individer. I «globene» har de ingen lusebehandling, ingen rømming, god tilvekst og oppsamling av slam.

– Hvordan presterer postsmolt i sjø? spør hun retorisk.

Robust fisk
– Større smolt gir færre dager i sjø. Vi kan ikke se enda at en stor smolt når den settes i sjø er mer motstandsdyktig mot PD, mer motstandsdyktig mot vintersår. Men den får mindre lusepåtrykk, sier Grieg.

Selskapet har en tommelfingerregel som tilsier 500 gram postsmolt gir slaktefisk på ett år og postsmolt på ett kilo gir slaktefisk på et halvt år.

– Stor smolt gir lavere lusepåtrykk, færre behandlinger, og det er viktig. I 2016 hadde vi 3,43 lusebehandlinger i snitt. I 2020 hadde vi 1,25. Vi har et mål om en lusebehandling i snitt per generasjon. Det er et hårete mål. Men færre lusebehandlinger gir en mer robust fisk.

– Vi får fortsatt PD, vi får fortsatt ILA, vi får fortsatt mye… drit, humrer hun, før hun fortsetter: – Men får vi fisken fort opp av sjøen, reduserer vi det.

Foto: BlueGreen