Grunnrenteskatten har stukket kjepper i hjulene for Reset Aqua sin satsing. Nå jakter selskapet nye investorer.
Reset Aqua søkte i november 2017 om ti utviklingstillatelser for en prosjektperiode på tolv år, med en sjøfase på seks år, for å utvikle konseptet. Det består av et lukket RAS-anlegg med en sirkulær flytende rammestruktur i stål, driftsplattform og 18 merder.
Reset Aqua fikk tilsagn fra Fiskeridirektoratet om åtte utviklingskonsesjoner. I sitt tilsagnsbrev skrev Fiskeridirektoratet at prosjektet skilte seg ut:
«Det er Fiskeridirektoratets vurdering at tette merdposer og rensing av innløps- og potensielt utløpsvann kan redusere luseproblemet. Fiskeridirektoratet vurderer at Reset skiller seg vesentlig fra tradisjonelle åpne merder bestående av flytekrage og not, og innebærer flere nyhetselement og forbedringer sammenlignet med disse».
Skatteforslaget ødela prosess
Aktørene bak Reset Aqua er Merdslippen og Hardingsmolt.
Ifølge daglig leder Vidar Vangen, som også eier Merdslippen, var Reset Aqua i en prosess med noen større oppdrettsaktører da forslaget om grunnrenteskatt i fjor satte en stopper for videre arbeid:
– Vi (var) egentlig kommet godt i gang med en diskusjon med to av de større oppdrettsselskapene i landet, som var interessert i å se på et samarbeid for å få det realisert.
Skatteforslaget stanset mye av virksomheten deres:
– Det satte i grunnen en stopper for alt annet av større ting som vi jobber med, blant annet de lukkete merdene som heter «Green bag», bemerker han.
Mye som skjer
Vangen sier at siden skatteforslaget kom, har de opplevd en periode med stor usikkerhet. Han forteller at mange oppdrettere de har hatt kontakt med, gir uttrykk for det samme:
– Det som er gjengangeren er uforutsigbarhet. De vet ikke hva de skal navigere eller styre etter. Det kan tilsynelatende virke som om det er en del som er på gang. Nå snakkes det om å at man kan få tilbake MTB som er blitt trukket ned hvis man går lukket. Det er snakk om en ny miljøteknologiordning. Noen snakker om konvertering. Men foreløpig er det bare prat, mener han.
– Flere av kundene våre, som vi har ganske tett dialog med, har ingen tro på at dette vil bli tilstrekkelig avklart i år eller til neste år, sier Vangen.
– Det er så jævla uforutsigbart, sier han oppgitt.
Har troen – etterlyser incentiver
Den nye lakseskatten har gjort aktører som jobber med utviklingskonsesjoner usikre på veien videre. Salangen-oppdretteren Salaks tror eksempelvis at det vil ta lengre tid å realisere FjordMax-konseptet sitt. Holmøy-konsernet venter, på sin side, på en avklaring av en anke som ligger på fiskeriministerens bord.
Vidar Vangen har klokkertro på prosjektet sitt, og vil gjerne få det realisert:
– Altså, vi har jo tro på dette her. Vi har jo selvfølgelig et ønske om å utviklingstillatelser, men det som har lagt i bunn har vært å lage til et anlegg som svarte på alle de ønskene som Fiskeridirektoratet hadde på listen sin da de lyste ut ordningen.
Vangen er frustrert over at myndighetene har satt ordningen med utviklingskonsesjoner i spill:
– Myndighetene ønsker løsninger som bedre svarer på miljø, HMS, fiskevelferd og alt det er der. Men samtidig gir de ikke incentiver for å få dette til, mener han.
Bråstoppen har ikke gjort det enklere for utstyrsleverandøren, og Vangen legger ikke skjul på at det nå kan bli endringer på finansieringssiden før prosjektet blir realisert:
– Det som har vært bøygen for oss har vært å få det finansiert. Den opprinnelige partneren ser at dette blir for stort og ønsker seg ut, forklarer Vangen.
