Har brukt 104 millioner kroner på utviklingskonsesjoner – får ikke skattefradrag

Nyheter
0

Stortingsvedtaket gav ingen oppmuntrende nyheter for Salaks og FjordMax-konseptet. Det blir ikke skattemessig fradrag på kostnader knyttet til utviklingslisensene.

Salaks har jobbet lenge med FjordMAX-konseptet, og satset 104 millioner kroner på det fra egen lomme. Med det nye skattevedtaket vil ikke Salangen-oppdretterne få skattefradrag for disse utviklingskostnadene.

Salaks har fått innvilget seks utviklingstillatelser for FjordMax.

FjordMax-prosjektet er beregnet til å koste mellom 1,1 og 1,3 milliarder kroner.

Urettferdig
Prosjektleder Karl Erik Bekkeli hos Salaks forteller at frustrasjonen ikke har lagt seg med vedtaket i Stortinget:

– Det første jeg tenker er at det som er vedtatt er urettferdig. Med det mener jeg at de som valgte å kjøpe konsesjoner i 2018 og 2020 fikk en fordel sammenlignet med de som valgte å satse på utvikling, sier han til iLaks.

For å forklare denne opplevde urettferdigheten henviser Bekkeli til det fradraget på 40 prosent som innrømmes til dem som kjøpte økt kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020. Fradraget kan fordeles over fem år:

– Det burde vært hensyntatt at man hadde en løsning som gjorde at de som satset på utviklingstillatelser, og lagt ned tid og ressurser i de prosjektene, ble likestilt, mener Bekkeli.

– Er det blitt en forskjellsbehandling?

– Ja, det betyr jo det. I ettertid tenker jo man: Hvorfor skulle man satse på utviklingstillatelser når man heller kunne gått på auksjon og kjøpt de samme rettighetene? spør han.

Tregere kapitaloppbygging
Prosjektlederen sier at de ikke hadde planer om å lånefinansiere prosjektet eller hente inn andre investorer:

– I utgangspunktet hadde vi tenkt å finansiere prosjektet selv. Vi har ikke noe tradisjon for å hente inn investorer i tillegg til oss, forklarer Bekkeli.

Karl Erik Bekkeli sier at de trolig ikke vil stoppe FjordMax-prosjektet. Usikkerhetsmomentet blir først og fremst hvor lang tid det vil ta før man får bygget opp nok investeringskapital.

– Prosjektet vil ta lenger tid å få realisert. Vi må uansett bygge opp likvider for å realisere det. Med grunnrenteskatt vil det ta enda lengre tid å bygge opp disse likvidene for å kunne gjennomføre prosjektet, påpeker han.

Svak krone
En ytterligere bekymring nå er hvordan valutakursene slår ut på FjordMax-prosjektet.

– Dette prosjektet kan ikke bygges og ferdigstilles i Norge, det må gjøres i utlandet. Og da blir valutaen en stor faktor, sier han.

Bekkeli sier at de i forbindelse med den siste gjennomgangen av kalkylene i prosjektet la til grunn en en dollarkurs på åtte-ni kroner og en eurokurs på ti kroner.

– Nå er jo dollaren 11 og euroen 12. Dermed blir prosjektet fort 200-300 millioner kroner dyrere, anslår han.

– I tillegg kommer økte kostnader på råvarer og annen teknologi som følge av uroen i verden, supplerer Bekkeli.

Klokere?
Det endelige stortingsvedtaket har ikke gitt noen nye avklarende momenter for Bekkeli og Salaks:

– Men vi er blitt klokere i den forstand at vi vet at bli er blitt eksludert, og vet hva vi skal forholde oss til, sier han oppgitt.

Forrige gang iLaks snakket med Bekkeli kom han fra et møte med finanskomitéen på Stortinget.

– Vil dere fortsette med å jobbe politisk for ytterligere avklaringer?

– Jeg vet ikke om vi orker, man blir jo litt lei, og har jo ikke lyst til å krangle hele tiden. Det krever jo en viss utholdenhet, svarer han.