Akvafuture ønsker ny havbruksstrategi varmt velkommen.
Tidligere denne måneden varslet fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen en ny havbruksstrategi. Strategien vil blant annet se på løsninger på utfordringene med lus, rømming og høy dødelighet, og i den forbindelse trekkes det fram en ny stimuleringsordning for å få mer av lakseoppdrettet inn i lukkede anlegg.
– Vi ønsker en utvikling som også legger til rette for lukkede anlegg. Kundene krever stadig mer dokumentasjon på bærekraft og miljø, og selv om vi vet at norsk oppdrettslaks er noe av det sunneste du kan spise, er det stadig noen som overser det faktum, har fiskeriministeren tidligere uttalt til E24.
Akvafuture, som produserer laks i lukkede anlegg på tre lokaliteter i Nordland, er meget fornøyd med initiativet fra Ingebrigtsen.
– Vi synes en ny havbruksstrategi er utrolig spennende, men samtidig på høy tid. Nå har vi fått en ny fiskeriminister som går foran og vil sette bærekraftige spor etter seg for en hel næring i all fremtid. Havbruksnæringen er en sterkt regulert bransje, med lange produksjonssykluser, så for å få til en disruptiv innovasjon trengs det en jump-start fra politisk hold – som det nå virker som det kommer, sier konstituert daglig leder Thomas Myrholt til iLaks.
– Det er kun fantasien som setter grenser for hvor lakseproduksjon i lukkede systemer i sjø er om både tre, fem og ti år hvis denne nye strategien materialiserer seg, mener han.
Les også: – Vi har tre år igjen før vi mister 60 prosent av MTB-en. Da kan vi ikke fortsette som i dag
– Lakselusa er et fremmord i vår organisasjon
Lakselusa er som kjent et hinder for vekst i flere regioner. Veksten reguleres etter reglene i det såkalte trafikklyssystemet. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse, eller om de får sin produksjonskapasitet redusert. Akvafuture har produsert laks i nesten ti år uten lus.
– Lakselusa er et fremmedord i vår organisasjon, sier Myrholt, som mener den ikke lenger trenger å være en begrensing.
– Dermed synes vi det bør legges til rette for «trafikklysnøytrale» konsesjoner med konkrete krav til null lus, sikring mot rømming og opptak av slam. Med en tradisjonell oppdrettsnot, selvfølgelig uten kobber, rundt vårt lukkede system for ekstra sikring mot rømming, opplever vi en bred støtte blant villlaksentusiaster foruten luseproblematikken. Og med opptak av slam til produksjon av biogass og gjødsel ivaretas det miljømessig ytterligere. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre oss, men vi står klare til å mangedoble dagens produksjon i lukkede merder. Vi trenger kun en tommel opp for å starte, sier Myrholt.
Må skalere opp produksjonen
Selskapet, med totalt 35 ansatte, forventer å produsere rundt 6.000 tonn sløyd fisk i 2021.
– Det svinger litt fra år til år, men skal ligge på rundt 5-6.000 tonn, sier Myrholt.
Å få opp volumet, blir sentralt fremover, ifølge Myrholt.
– Dette er jo en mer kompleks og dyrere måte å produsere på. For eksempel å påta seg kostnaden med å samle opp slam, selvfølgelig blir det dyrere når man ikke er subsidiert av miljøet. Får vi skalert opp produksjonen, og dermed kunne forsvare større investeringer og effektivisering i denne verdikjeden, kan dette i midlertidig også kunne bli lønnsomt, sier han.
Basert på interessen selskapet møter på salgssiden, hevder Myrholt det er «ingen tvil» om at forbrukere ønsker å påta seg merkostnaden.
– Men ettersom vi er for små til å ha ukentlig slaktevolum ut i markedet er det vanskelig å bygge en merkevare rundt dette. Volum må opp for å koble konsumenter med betalingsvillighet for disse tjenestene med de aktørene som faktisk gjør disse tiltakene. Denne tilpasningen ville vært tilfelle i et uregulert marked, noe som lakseproduksjon naturligvis ikke kan være. Det er vel blant annet dette Odd Emil og regjeringen ser og ønsker å legge til rette for, mener Myrholt.
Største eier i Akvafuture er Brynjar Kristian Forbergskog, som også eier 25-26 prosent i Torghatten. Nylig ble det kjent at den nordnorske trafikk-kjempen kan bli overtatt av oppkjøpsfondet EQT, som har lagt inn et bud på 8,6 milliarder kroner.
– Vi har heldigvis noen sterke eiere som har troen på det vi holder på med og teknologien. De er uten oppdrettsbakgrunn, men med lokal forankring, har de vært villige til å ta kostnaden som ellers ville tilfalt miljøet. Deres motivasjon har vært å få til noe lokalt langs kysten, som er tydelig ved at vi eier og har produsert det meste av teknologien selv eller fra lokale underleverandører. De har tatt stor risiko, men ser nå ut til å få igjen for strevet. Nå har vi også fått inn uvurderlig oppdrettskompetanse i vårt styre, som deler denne holdningen og kan bidra med å løfte dette videre, sier Myrholt.
Mener Norge bør gjøre som Canada
Ifølge Akvafuture-sjefen er selskapets visjon «å spille på lag med det naturlige økosystemet».
– Vi har en sirkulærøkonomisk tankegang som gjennomsyrer forretningsmodellen vår. Det finnes ikke avfall lenger, men alle ressursene involvert i vår produksjon skal inn i nye kretsløp hvor vi klarer å maksimere dets verdi. Det grønne skiftet kommer for alvor og vi mener at dette er riktig sted å være, mener Myrholt.
Han mener det blir viktig å se på andre bransjer, uten at han spesifikt nevner hvilke.
– Tar man lærdom av innovasjon i andre bransjer ser man at produksjonskostnad faller som en funksjon av akkumulert produksjonsvolum, ikke tid. Legger man da til rette for en rask økning i volum vil utviklingen virkelig skyte fart. Det har allerede startet i Canada, nå også forhåpentligvis i Norge, sier Myrholt, som viser til at Canadas statsminister Justin Trudeau vil ha slutt på lakseoppdrett i åpne merder i British Columbia innen 2025.
