Det er flere logiske brister i Financial Times’ spådom om «Peak salmon». Det er ingenting som tyder på at verdens produksjon av oppdrettslaks har nådd toppen.
I et oppslag i Financial Times luftes en bekymring for en parallell til oljemarkedets mye omtalte «Peak oil». Teorien går ut på at den årlige oljeproduksjonen i verden har nådd toppen og med begrensede reserver betyr det vedvarende høye råvarepriser.
Problemene rundt oppdrettsnæringen omfatter fallende tilgjengelighet av villfisk som brukes som fôr, geografiske begrensninger i lakseoppdrett, sykdom og miljøhensyn, argumenterer den anerkjente britiske finansavisen.
La oss ta en flaskehals om gangen.
Fôr: En slutning om at toppen på fiskerivolumer betyr toppen for lakseoppdrett, som miljøverner Andy Sharpless i Oceana tar til orde for, er både kunnskapsløs og historieløs. Ja, det er en kortslutning. Det er slett ikke noe nytt at fangstene av villfisk er toppet ut – og det har slett ikke hatt særlig innvirkning på laksevolumene. Mens oppdrettslaksen opprinnelig utelukkende spiste marint fôr, er den nå en netto marin proteinprodusent som i økende grad har dreid over til vegetabilske innsatsfaktorer i fôret. Fôrleverandørene har allerede prøvd ut oppdrett av laks på 100 prosent vegetarfôr, og er klare for å skru opp produksjonen dersom markedet vil ta i mot det. Det er også verdt å nevne at omega-3 kilder ikke utelukkende finnes i sjøen – de finnes i landbruksprodukter også.
Geografiske begrensninger: Financial Times argumenterer videre for at tilgjengelig sjøareal er et høyt hinder. Dette er nok et tema i land som Storbritannia, USA og Canada, men i Norge og i særlig grad i Chile er det mye å gå på. Chilenerne tar bare i bruk en brøkdel av sin 5.000 kilometer lange og i stor grad riktig tempererte kystlinje til lakseproduksjon. Også andre land som Argentina, Russland og Island har uutnyttet sjøareal for lakseproduksjon. Når det gjelder offshore-produksjon vil det ta lang tid før det blir konflikt med oljerigger og fiskerifelt, som London-avisen tar til orde for. I tillegg kommer naturligvis konsesjonsfritt landbasert oppdrett. Med resirkulering av vannet, vil heller ikke vannkilde bli et knapphetsgode. Et scenario med nullvekst i lakseproduksjonen vil implisere høye laksepriser og incentiver til utvikling av landbaserte laksefabrikker.
Sykdom og miljøhensyn: I all biologisk produksjon er det utfordringer med sykdom og avtrykk i miljøet. Hitrasyken, IPN, ILA og PD: Historien har gitt lakseoppdretterne en lang rekke sykdomsutfordringer, men samtlige har blitt overvunnet eller holdt i sjakk gjennom klokt oppdretterhåndverk, målrettet avl og effektive vaksiner. Oppdretter Gerhard Alsaker mener sågar at lakselusen snart er utrydningstruet. Her er det nok fortsatt et stykke å gå, men det er også en utfordring det bør være mulig å finne gode løsninger på.
Sintef tar til orde for en femdobling i markedsleder Norges lakseproduksjon frem til 2050. Det er kanskje en vel ambisiøs målsetning, men at verdens lakseproduksjon har nådd toppen ser ikke spesielt sannsynlig ut.
