Salmon Group forventer at næringen involveres i utformingen av den nye miljøfleksibilitetsordningen.
Den 30. april vedtok en enstemmig næringskomité å pålegge regjeringen å legge frem en miljøfleksibilitetsordning innen utgangen av året. Pålegget er i praksis en direkte konsekvens av det mange oppfatter som en mangelfull oppfølgning av grunnrenteskattevedtaket, som Stortinget fattet i fjor. Men det er forskjell på å bestemme seg for at en ordning skal legges frem til hva den skal inneholde.
Nettverksorganisasjonen Salmon Group eies av 38 små og mellomstore produsenter av laks og ørret langs kysten. Administrerende direktør Jan Olav Langeland legger ikke skjul på at det er høye forventninger knyttet til det regjeringen nå skal legge frem.
– Den viktigste prioriteringen er å definere mål og formål med ordningen, og videre få på plass rammene for en miljøfleksibilitetsordning, samt gjøre den gjeldende senest innen 1. januar 2025, skriver han i en e-post til iLaks.
Pilot i Vestland
Frustrasjonen i produksjonsområdene PO3 og PO4 har vært stor etter at tidligere fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth bragte nyheten om et nye røde lys og nedtrekk tidligere i vinter. Langeland har derfor en klar oppfordring til nyutnevnt statsråd Marianne Sivertsen Næss (Ap). Det er å sikre tempo i implementeringen av den nye ordningen.
– Vi vil også råde statsråden til å følge opp invitasjonen fra fylkesordfører Jon Askeland i Vestland, hvor de to PO-ene med rødt lys er, til å kjøre en pilot i Vestland fylke for å komme raskere i gang, oppfordrer han.
Salmon Group-direktøren understreker dessuten viktigheten av en teknologinøytral ordning som sikrer både innovasjon og utvikling.
– Vi forventer også at ordningen tilkjennegir det kapitalbehov, samt økonomisk og biologisk risiko som ligger i de utviklingsløp som skal startes, og balanserer dette med rammer og konverteringsløsninger som stimulerer til utvikling, påpeker han.
Les også: Rødt lys ga kroken på døren for Svanøy Røykeri
Unngå teknologibegrensning
Jan Olav Langeland er også svært opptatt av at ordningen er rettferdig og balansert. Ordningen må ikke favorisere store aktører på bekostning av små og mellomstore bedrifter, eller skaper regionale forskjeller i konkurransevilkårene.
– Vi vil også anbefale at statsråden bruker kompetansen som er i havbruksselskapene samt leverandørindustrien, og gjennom dette får etablert et rammeverk som er realistisk og gjennomførbart, og bidrar til å bevare og utvikle Norges posisjon som en verdensledende produsent av sjømat, sier han.
– Hvilke fallgruver mener dere at fiskeri- og havministeren må unngå?
– Den største fallgruven er å teknologibegrense ordningen, og med dette etablere hindre for teknologiutvikling og nyskaping, svarer Langeland.
Les også: Knut Nesse: – Vi må skape vekst på fiskens premisser
Edruelighet og involvering
Samtidig advarer Salmon Groups toppsjef mot at den politiske listen legges for høyt. Da kan man risikere at ordningen fungerer mot sin hensikt.
– En ordning med urealistiske rammer og krav virke hemmende for den utvikling den faktisk skal stimulere, sier han og legger til:
– Og uten gode virkemidler/konverteringsløsninger, vil finansiering, utvikling og realisering av de gode løsningene bli krevende, om ikke umulige.
Langeland tror derfor at det vil være avgjørende at næringen involveres raskt.
– Det er avgjørende med involvering fra næringsaktørene, både oppdrettere og leverandører, for å unngå at det etableres en ordning som ikke svarer til formålene – herunder også inkludert flere av anmodningsvedtakene fra 25. mai 2023, fastslår han.