Coast-sjefen om avklaringene rundt «Norwegian Gannet»-dispensasjonen: – Viktig og riktig å ta opp saken

Nyheter
0

Coast Seafood er opptatt av å ta laksens omdømme på alvor og å rydde opp i uklarheter.

På Arendalsuka i august offentliggjorde Sjømat Norge en måling som viste at omdømmet til norsk laks er svekket. Administrerende direktør Sverre Søraa, hos eksportør-tungvekteren Coast Seafood fra Måløy, er opptatt av at bransjen sammen klarer å snu denne trenden.

– Det er viktig å presisere at nå snakker vi om omdømmet i Norge. Dette er kjempeviktig, da hele grunnlaget for næringen starter her. Samtidig må vi minne oss selv om at noen av utfordringene vi har, er kanskje mer vanlig i en ny industri som laksenæringen er, enn det en kanskje tenker seg, uttaler han til iLaks.

Men han legger til:

– Sakene som har dukket opp i norsk media, har vi ikke maktet å forklare på en god nok måte. Hele bransjen ønsker bedre kvalitetsresultat og det iverksettes en rekke tiltak for å få dette til. Dette må vi også evne å kommunisere til omgivelsene.

Les også: Coast Seafood overtok terminal på Gardermoen og løste et bransjeproblem: – Tok samfunnsansvar 

Uklarheter i Danmark
De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt andelen av produksjonsfisk, også kalt «prodfisk». Dette er fisk med sår og skader. «Prodfisk» skal feilrettes i Norge før eksport. Hav Lines slaktebåt «Norwegian Gannet» har, som eneste aktør, dispensasjon, og kan levere usortert laks og ørret på egen terminal i Hirtshals.

Det har imidlertid vært uklarhet om produksjonsfisken som leveres i Hirtshals kunne eksporteres videre inn i Europa uten først å bli feilrettet. Søraa og Coast Seafood tok derfor i vinter initiativ til å få klargjort forståelsen av dispensasjonen.

– For andre år på rad opplevde næringen en større andel produksjonsfisk. Den uavklarte situasjonen vedrørende hvor prodfisk sendt med «Norwegian Gannet» skulle utbedres, gjorde at Coast kontaktet Mattilsynet for å få klarhet i problemstillingen. Dette for å unngå en mulig omdømmerisiko i fremtiden, forklarer han.

Les også: Coast Seafood ba Mattilsynet om klargjøring av Hav Line sin garantipraksis

Direktøren, som er opptatt av opptatt av å få frem at selskapet skal være en trygg og god havn for både kunder og leverandører, understreker at deres eneste intensjon var å få klarhet i regelverket:

– I våre vurderinger var det ingen andre enn norske myndigheter som kunne gi oss denne avklaringen.

Slaktebåten «Norwegian Gannet» losser fisk i grålysningen i Hirtshals. Foto: Aslak Berge

Tok en for laget
I sommer kom Nærings- og fiskeridepartementet med en presisering av dispensasjonen. Søraa mener at presiseringen var klargjørende og nødvendig.

– Svarene vi fikk, viste også at det var behov for koordinering mellom departement og etater. Ergo så var det både viktig og riktig å ta opp saken, som ingen andre ville ta i, påpeker han.

Søraa utdyper:

– På grunn av vårt initiativ er saken nå endelig avklart. Vår vurdering er at vi kan eksportere produksjonsfisk fra «Norwegian Gannet» uten å løpe en omdømmerisiko på måten dispensasjonen blir håndhevet, hverken for eierne av «Gannet», leverandørene, kundene våre eller oss selv.

Coast-sjefen legger heller ikke skjul på at avklaringen også var viktig for dem, ettersom de i fjor kjøpte den dansk-tyske foredlerbedriften Vega Salmon.

– Avklaringen er dessuten gode nyheter for vårt datterselskap Vega Salmon i Danmark og Tyskland, som nå kan ta imot produksjonsfisk fra «Norwegian Gannet» og Hav Line i Hirtshals.

Les også: – Når du begynner å få ansvaret for nærmere 1.000 sjeler, må du tenke langsiktig

Sjømatrådet gjør jobben enklere
På tross av omdømmeutfordringer er Søraa optimist på næringens vegne. Han trekker særlig frem samarbeidet med Sjømatrådet, som han mener gjør en god jobb for å styrke norsk laks og norsk sjømat sin posisjon i de ulike markedene.

– Det er her vi har The Norwegian Solution. Sjømatrådet gjør kaken større, når de arbeider med generisk markedsføring, bemerker han.

Direktøren synes at Sjømatrådet er en viktig medspiller for næringen.

– Faglig sett mener jeg vi har truffet riktig i felles generisk markedsføring, tror han.

Ifølge toppsjefen blir eksportørene sin jobb blir dermed enklere. De kan da bruke ressursene på egen merkevarebygging. Han mener at dette ikke er i konflikt med hverandre, men at det heller blir en vinn-vinn situasjon.

– Andre nasjoner studerer oss og lurer på hvordan vi ha klart å organisere et så sterkt felles selskap som Norges Sjømatråd er i å markedsføre sjømatnæringen, «Norwegian Salmon» og «Seafood from Norway» på en så god og profesjonell måte, avslutter Sverre Søraa.