Åtte organisasjoner som kjemper for bedre vern av den norske villaksen vil nå stille oppdretterne til finansielt ansvar for fjerning av rømt oppdrettsfisk.
I en pressemelding skriver grupperingen, bestående av Norske Lakseelver, Norges Bondelag, Green Peace, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norges Jeger- og Fiskeforbund, WWF, Naturvernforbundet og Virke, at Fiskeridirektoratets offisielle rømmingsstatistikk viser at det årlig rømmer 225.000 oppdrettslaks fra norske oppdrettsanlegg (gjennomsnitt siste fem år). Mange rømmingshendelser rapporteres ikke, og Havforskningsinstituttet mener det er sannsynlig at det reelle rømmingstallet er 1,5 millioner oppdrettslaks årlig. Til sammenlikning kommer det ikke mer enn 425.000 villaks inn til norske elver for å gyte (gjennomsnitt siste fem år, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning). Rømt oppdrettslaks utgjør 12 prosent av all laks på gytegrunnene i norske elver om høsten (gjennomsnitt siste fem år, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning).
For å synliggjøre oppdrettsnæringens ansvar for rømming av laks, og for å få en tilstrekkelig finansiering av utfiskingstiltak ved rømmingsuhell, har Stortinget vedtatt en ny § 13 a i akvakulturloven, som skal tre i kraft 1. juli 2014. Den påbyr alle norske oppdrettere å delta i en fellessammenslutning med plikt til å dekke nødvendige utgifter til fjerning av rømt oppdrettslaks i naturen. Sammenslutningen gis anledning til å kreve regress hos enkeltoppdrettere dersom eierskapet til rømt fisk kan fastslås. Våre organisasjoner mente dette stortingsvedtaket var et svært viktig og helt nødvendig grep for å redusere trusselen som rømt oppdrettslaks påfører villaksen.
Regjeringen ved statssekretær Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet, har sagt at den ikke vil operasjonalisere § 13 a gjennom en nødvendig forskriftsfastsettelse. Isteden vil Regjeringen legge ”forurenser-betaler-prinsippet” til grunn, og rette det juridiske og økonomisk ansvaret direkte til den enkelte oppdretter. Regjeringen sier at en forutsetning for å kunne gjøre dette, er at all oppdrettsfisk merkes slik at den kan identifiseres og spores tilbake til rettmessig dyreeier.
I 2011 forpliktet samtlige oppdrettsselskaper tilknyttet Fiskeri- og havbruksnæringens landsforbund seg til å merke all oppdrettslaks så den kan skilles fra villaks og spores tilbake til ansvarlig bedrift. Tre av selskapene har nå satt i gang et to-årig forskningsprosjekt, der de skal teste ut et sporingssystem for å se om det kan benyttes i alle områder der det produseres laks. Sporingssystemet inkluderer ikke merking for kunne skille oppdrettsfisk fra villfisk.
Underskrivende organisasjoner støtter ”forurenser-betaler-prinsippet” men mener allikevel at Regjeringen må etablere en forskrift som operasjonaliserer § 13 a i akvakulturloven f.o.m 1 juli 2014 når denne paragrafen skal tre i kraft. Samtidig må Regjeringen påby, med hjemmel i akvakulturlovens § 10, alle oppdrettsselskaper å merke sin oppdrettslaks, så den kan skilles fra villaks i naturen, og spores tilbake til ansvarlig bedrift gjennom en sporingsmetode som ikke skaper juridisk tvil om eierskapet. Dette vil gjøre det mulig å følge prinsippet om at forurenser skal betale innenfor akvakulturlovens § 13a.
Når § 13 a i akvakulturloven har trådt i kraft mener vi at all utfisking og opprydning i elvene skal:
1. foregå etter pålegg fra offentlige myndigheter
2. gjennomføres i et omfang som bestemmes av forvaltningsmyndighetene for villaks
3. gjennomføres til en kostnad som er bestemt av de nødvendige tiltakenes størrelse
