Frem til og med konjunkturtoppen i 2006 ble det sagt at oppdrettsnæringens inntjening gikk i bølger, hvor toppene kom hvert sjette år. Etter den tid har bølgetoppene kommet hyppigere og kraftigere enn før.
En studie gjort av meglerhuset First Securities (i 2010) avdekker noe av bølgemønsteret. Studiet er gjort basert på data fra 1994 og frem til 2010 (før den tid var tilgang og kvalitet på tallmaterialet ganske variabelt). Undersøkelsen viser at laksepris- og inntjeningspirene kom i henholdsvis 1994, 2000 og 2006. Hvert sjette år, altså. Som en ser av figuren under, kom imidlertid en ny topp allerede i 2010.
Det biologiske havariet i Chile fremskyndet nemlig den sedvanlige konjunkturtoppen med to år. Et tilbudsfall i Chile på vanvittige 68 prosent fra 2008 til 2010 ga en helt uventet fiskemanko og ditto prisboom. Allerede fire år etter forrige topp kom kalasåret 2010 med marginer som selv oversteg 2006. iLaks har idag forlenget arbeidet som ble gjort i First Securities for tre år siden, og dette viser at det gamle bølgemønsteret er i ferd med å bli brutt.
I 2011 og 2012 falt riktignok både laksepris og EBIT-marginer, ganske programmessig, klart tilbake til en bunn i 2012. At 2013 skulle bli en ny og enda høyere bølgetopp var ikke så åpenbart. Særlig siden det bare er tre år siden sist. 2013 representerer både en bråttsjø i inntjening, men også et skifte i takten på bølgene.
Når det er sagt, er det forøvrig ikke åpenbart at 2013 representerer toppen i denne sykelen. Kikker en på kontraktpriser og forward-priser for laks, ligger både 2014 og 2015 an til å overgå 2013 og gi særdeles hyggelig inntjening for oppdretterne.
Forøvrig er det ikke til å legge skjul på at gjennomsnittsinntjeningen i industrien har tatt deg markant opp etter den katastrofale prisnedturen i 2002-2003. I det vi snart går inn i høsten 2013 er gjennomsnittlige årlige laksepriser under 20 kroner kiloet og grove negative driftsmarginer bare et fjernt minne for de av oss med grå hår på tinningene og mer enn ti års fartstid i næringen.
