Den norske laksen gjorde rent bord i en japansk forbrukerundersøkelse.
Forbrukertesten ble utført blant et bredt sammensatt panel av 400 respondenter i Tokyo, Osaka, Fukuoka og Sapporo. Det er et japansk analysebyrå som har gjennomført testen på vegne av Norges sjømatråd. Testen har tatt for seg farge, ferskhet, fettinnhold og hvor delikat laksen oppfattes å være, og den norske laksen ble vurdert mot to konkurrerende produkter.
Norsk laks vant på alle kriterier i testen både før og etter smaksprøver, men testen viste også at flere enn sju av ti japanske forbrukere mener den norske laksen er delikat, eller svært delikat. Etter å ha smakt på laksen oppgir like mange at de vil kjøpe norsk laks, skriver Norges Sjømatråd i en pressemelding.
– Barnefamilier og enslige japanere, spesielt kvinner i alderen fra 20 til 55 år, er i dag den typiske konsumenten av norsk laks. Det er et lovende vekstmarked for norsk sjømat, til tross for en synkende og aldrende befolkning. Vi ser at kun laksearter vokser i dette markedet. Japanere bruker stadig mindre tid på matlaging og velger derfor skinn- og beinfrie produkter, spesielt for rått konsum. Fersk norsk laks tilfredsstiller disse ønskene, og foretrekkes spesielt blant yngre forbrukere, sier fiskeriutsending Henrik Vikjaer Andersen i Tokyo.
Testen ba også forbrukerne evaluere konseptet Norges sjømatråd bruker i markedsføringen. Her viser resultatet at testpersonene har svært god sans for at den norske laksen er flybåren rett etter slaktning, og at den ikke har vært fryst.
– Fersk, norsk laks har de beste forutsetninger for fortsatt å vinne markedsandeler i det japanske sashimimarkedet, ettersom japanske forbrukere foretrekker den på parametere som farge, ferskhet, fettinnhold, konsistens, utseende og spiseopplevelse. Nøkkelen til å utnytte disse fortrinnene ligger i å bli enda bedre til å kommunisere at den ferske norske laksen de får, aldri har vært fryst. Det viser seg at cirka 40 prosent av forbrukerne ikke skjønner forskjell mellom tinte og ferske produkter, men er villige til å betale betydelig mer for produkter de skjønner aldri har vært fryst. Vi må derfor bli tydeligere på å kommunisere «norsk laks som ikke er fryst» framfor bare «fersk norsk laks», sier Vikjaer Andersen.
Det selges årlig cirka 390 000 tonn sjømat til rått konsum i det japanske dagligvaremarked, herav over 112 000 tonn laksearter.
– På lang sikt utgjør det japanske marked et betydelig vekstpotensial for fersk og ufryst laks. Utfordringen på kort sikt er å fastholde distribusjon og salg til tross for relativt høye internasjonale laksepriser kombinert med en svak Yen. Sjømatrådet forsøker å møte dette blant annet igjennom økte investeringer i butikkaktiviteter, avslutter Henrik Vikjaer Andersen.
Markedssjef for laks og ørret i Norges Sjømatråd, Bjørn-Erik Stabell, understreker at denne konsumentinnsikten fra Japan også er sentral for Sjømatrådets strategiske arbeid i andre deler av Asia:
– Sushi- og sashimitrenden fra Japan er sterk også i andre asiatiske land, og sentral for rått konsum av laks. Norges sjømatråd har som målsetting at konsumentene over hele Asia skal si at den beste laksen for rått konsum er norsk laks. Når vi vet at den er preferansevinner i Japan, gir det oss et solid grunnlag for videre markedsføring av fersk, norsk laks også i andre deler av Asia.
