– For mindre selskaper med aktivitet i ett produksjonsområde slår et nedtrekk direkte inn i produksjonsgrunnlaget, skriver Fylkesnes Fisk. I likhet med Bremnes Seashore håper PO3-selskapet at regjeringen skrur av det røde lyset.
Regjeringens forslag til kapasitetsjustering for akvakulturtillatelser har vært på høring, og en rekke oppdrettere rakk å komme med sitt innspill i tide for den omdiskuterte fellesferie-fristen. Høringen gjaldt tildelingsrunden for laksefisk i 2026, og ikke beslutningen om fargeleggingen av produksjonsområdene.
Flere benyttet likevel muligheten til å be om reversering av årets trafikklys, der PO3 (Karmøy til Sotra) igjen gikk i rødt, og hele ni områder ble farget gule.
Fakta
- Grønt lys: Lav påvirkning på villaks. Produksjonen kan økes med inntil seks prosent.
- Gult lys: Moderat påvirkning. Produksjonen holdes uendret.
- Rødt lys: Høy påvirkning. Produksjonen må reduseres med seks prosent (nedtrekk).
Blant dem er PO3-oppdretterne Bremnes Seashore og Fylkesnes Fisk, som begge ber regjeringen om å stanse det planlagte nedtrekket.
Verst for de små
– Forslaget vil redusere den generelle kapasitetsutnyttelsen i PO3 fra 88,36 til 83,06 prosent. Konsekvensene av et slikt vedtak stanser ikke ved merdkanten, men får følger for hele verdikjeden vår, skriver Bremnes Seashore i sitt høringssvar – signert konsernsjef Linda Litlekalsøy Aase og samfunnskontakt/kommunikasjonsdirektør Simon Nesse Økland.
Bømlo-oppdretteren ber først og fremst om nedtrekksstans, og subsidiært at nedtrekket settes på vent til kunnskapsgrunnlaget er oppdatert, et nytt reguleringsregime er etablert, og de tiltakene som allerede er satt i verk i PO3 har fått tid til å virke og bli evaluert. Selskapet mener også at regjeringen bør legge frem en konsekvensutredning for ringvirkningene et slikt vedtak vil gi for arbeidsplasser og verdikjeden, før et eventuelt permanent nedtrekk vedtas.
«Før ytterligere permanent kapasitetsreduksjon blir vedtatt, må regjeringen dokumentere at tiltak som allerede er satt i verk, ikke kan oppnå tilsvarende eller bedre miljøeffekt med lavere samfunnsmessige kostnader,» skriver Bremnes. Her henges strømgjerdet Harbor Fence, som skal beskytte merder mot lus, opp en av deres lokaliteter ved Bømlo. Foto: Peter Tubaas / Vestland MediaFamiliedrevne Fylkesnes Fisk peker på at dagens reguleringssystem får ulike konskvenser for små og store oppdrettsselskap. Store konsern som driver i flere produksjonsområder har i større grad mulighet til å tilpasse seg kapasitetsendringer, ved å endre på hvordan de disponerer sin biomasse og produksjon mellom ulike regioner.
– For mindre selskaper med aktivitet i ett produksjonsområde slår et nedtrekk direkte inn i produksjonsgrunnlaget, skriver selskapet i høringssvaret, som er signert av daglig leder Erik Fylkesnes.
Les også: Fiskeri- og havministeren: – Derfor mener jeg et nytt nedtrekk er riktig
Kompensasjons-MTB
– I tillegg er det grunn til å peke på at konsekvensene av kapasitetsreduksjoner ikke nødvendigvis er lineære, skriver Fylkesnes Fisk, som også advarer om effekten av nedtrekk for verdikjeden og arbeidsplassene.
– En reduksjon på seks prosent i produksjonskapasiteten kan i praksis få langt større virkninger dersom aktiviteten kommer under kritiske terskler for lønnsomhet og kapasitetsutnyttelse. Nofima peker på at redusert aktivitet kan utløse strukturelle effekter i form av høyere enhetskostnader, sammenslåinger og nedleggelser i deler av verdikjeden. For distriktene kan dette innebære tap av arbeidsplasser, svekkelse av fagmiljøer og redusert grunnlag for leverandørvirksomhet, investeringer og lokale kompetanseklynger.
– Reguleringen må i større grad baseres på lokalitetenes og aktørenes reelle påvirkning på villaksen. Bare slik kan man oppnå bedre miljøeffekt, samtidig som verdiskaping, lokalt eierskap og legitimiteten til reguleringssystemet ivaretas, skriver daglig leder Erik Fylkesnes (til høyre, her sammen med Lars Johan Fylkesnes og Rune Fylkesnes). Foto: Fylkesnes FiskFylkesnes mener at fordelingsvirkningen, konkurranseeffekten, terskeleffekten og konsekvensen for lokalt eierskap burde vært utredet nærmere før et ytterligere nedtrekk blir vedtatt. Etter rekken av røde lys i PO3 og PO4 – sistnevnte er denne gang i gult – foreslår selskapet at kompensasjons-MTB kan vurderes for å bøte på konkurranseulempene som er påført aktørene i disse områdene.
Fleksibel fiskeoppdrett
Bremnes og Fylkesnes vil gjerne ha rullerende MTB (maksimalt tillatt biomasse) – også kalt fleksibel MTB. Bremnes har flere ganger gått i bresjen for en slik ordning, der biomassen kan vurderes som et gjennomsnitt i løpet av en periode, typisk på 12 måneder, i stedet for at man til enhver tid må holde seg under en gitt MTB-grense.
– Dagens kapasitetsramme kan videreføres som et rullerende gjennomsnitt gjennom året, kombinert med krav om seks prosent lavere MTB i den faglig fastsatte perioden når villaksen vandrer ut, skriver Bremnes.
Rullerende MTB kan gi rom for å ha høyere biomasse enkelte deler av året, og ligge lavere i andre perioder av året. Flere mener at en slik løsning kan komme villaksen til gode, fordi man kan redusere mengden fisk i anleggene i perioder som er kritiske for villaks.
– Tiltak må være treffsikre og dokumenterte. Det er nå faglig vanskeligere å forsvare restriksjoner på et så stort geografisk område. Det fremstår også som lite målrettet å redusere produksjonsgrunnlaget gjennom hele året når miljørisikoen man ønsker å påvirke, i hovedsak er knyttet til en avgrenset periode under smoltutvandringen, skriver Fylkesnes, som mener at særlig mindre, lokaleide oppdrettere vil ha behov for en slik ordning.
Les også: Vestlandsoppdrettere saksøker staten over trafikklysene – for fjerde gang
