Trafikklysene klare: Ett område i rødt

Regjeringen har nå bestemt hvilken farge de 13 produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får.

Beslutningen kan gi en vekst på om lag 8.300 tonn MTB i grønne produksjonsområder. Samtidig må produksjonen reduseres i ett produksjonsområde. Det skriver Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i en pressemelding, fredag.

– Vi fortsetter å legge til rette for vekst i områdene hvor lakseluspåvirkningen på villaks er akseptabel. Det innebærer også at produksjonskapasiteten holdes uendret i områder hvor påvirkningen er moderat, og at vi reduserer produksjonskapasiteten der påvirkningen er uakseptabel, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Slik fargelegges produksjonsområdene

• Tre produksjonsområder får grønt lys. Her får aktørene tilbud om økt produksjonskapasitet med inntil seks prosent. Disse er: Svenskegrensen til Jæren (PO1), Vest-Finnmark (PO12) og Øst-Finnmark (PO13).
• Ni produksjonsområder fargelegges gult: Ryfylke (PO2), Nordhordland til Stad (PO4), Stad til Hustadvika (PO5), Nordmøre og Sør-Trøndelag (PO6), Nord-Trøndelag med Bindal (PO7), Helgeland til Bodø (PO8), Vestfjorden og Vesterålen (PO9), Andøya til Senja (PO10) og Kvaløya til Loppa (PO11). I disse områdene skjer det ingen endringer i produksjonskapasiteten.
• Karmøy til Sotra (PO3) får rødt lys, og her reduseres produksjonskapasiteten med seks prosent. Dette er tredje gang produksjonskapasiteten må reduseres i PO3.

Fargene er satt basert på naturfaglige vurderinger av lakseluspåvirkning på villaks for årene 2024 og 2025.

Flere gule områder – og PO4 slapp rødt
– Det bekymrer meg at flere områder enn tidligere får gult lys, og at dette skjer til tross for målsettingen om å redusere påvirkningen på den ville laksefisken. Jeg minner om at trafikklyssystemet ikke i seg selv er, og er heller ikke ment å være, tilstrekkelig for å redusere påvirkning på vill laksefisk fra lakselus. Dersom næringen skal kunne vokse, er den nødt til å gjøre endringer for å redusere utslipp av lakseluslarver fra anleggene, sier Næss.

– Regjeringen har vedtatt en ordning som innebærer at nedtrukket kapasitet kan tas i bruk i lukkede merder. Videre følger vi nå opp havbruksmeldingen. Vi ønsker å få på plass et nytt reguleringssystem som styrker de individuelle insentivene for redusert miljøpåvirkning. At PO4 ikke får rødt lys ved denne fargeleggingen er imidlertid positivt, sier Næss.

Kapasitetsjusteringsforskriften for 2026 sendes nå på høring. Høringsfristen er 31. juli.

Derfor får ikke PO9 øke kapasiteten
PO9 har i alle tidligere år (2016-2023) vært vurdert til lav påvirkning, og utviklingen i området med moderat og lav/moderat påvirkning de siste to årene er negativ.

Overvåkningsdata indikerer moderat dødelighet på laksesmolt for området som helhet. Sjøørreten vurderes også å være moderat til høyt påvirket. Temperaturen i sjø var unormalt høye sensommeren 2024 og sommeren 2025. Årets overvåkning viser at sjøtemperaturene i området er høyere enn gjennomsnittet for de siste 14 årene. Høyere temperaturer gir kortere utviklingstid for lakselus, og det kan derfor forventes at nivåene av lakselus vil øke tidligere og hurtigere enn tidligere år, dersom alt annet er likt. En samlet vurdering av miljøtilstanden tilsier derfor at området er moderat påvirket.

– I min vurdering av PO9 har jeg lagt størst vekt på tilstanden til vill laksefisk og at risikoen for at påvirkningen ikke skal øke fremover. Jeg har derfor landet på at det ikke skal tilbys vekst i dette området nå, sier Næss.

Les også: Omfattende tap fra vedtak om biomassenedtrekk