Lakselus kan utvikle resistens mot behandlingsmidlene som brukes for å fjerne lakselusen fra oppdrettsfisken. Dersom lakselusen utvikler resistens er det ikke mulig å fjerne disse lakselusene med det behandlingsmiddelet som den har utviklet resistens mot.

Mattilsynet har opprettet et eget overvåkningsprogram for resistens hos lakselus (OK-program resistens) som gir en oversikt over resistensstatus hos lakselus som finnes på laksefisk i oppdrettsanlegg. Første rapport fra dette overvåkningsprogrammet er nå klart.

– Rapporten viser at redusert følsomhet og resistens for flere av lakselusmidlene er utbredt lags hele kysten. Bildet er ikke likt over alt. Det varierer mye for de ulike midlene både i nivå og geografisk distribusjon, sier Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet.

For midlene Asamethifos, pyrethroidene og Emamectin-benzoat var det i 2013 mer eller mindre redusert følsomhet langs hele kysten fra Rogaland til Midt-Troms, og enkelte områder med resistens.

– Det eneste området som ser ut til å ha sensitiv lus for alle midler er Finnmark, og sannsynligvis Sørlandet, men her er datagrunnlaget noe dårlig, sier Landsverk.

Tilsynsdirektøren sier at resultatet bekrefter den alvorlige situasjonen i lakselusbekjempelsen.

– Oppdretterne får en stadig tøffere kamp mot lakselusen. Midlene de har til rådighet blir stadig mindre effektive, og det ser ut til å ta tid før nye effektive midler er på plass. Jeg kan ikke få understreket nok viktigheten av å bruke midlene både riktig og i samarbeid med andre oppdrettere, sier Landsverk.

Hun minner om at det er en grense for hvor mye lakselus det kan være i et oppdrettsanlegg, og det er oppdretternes plikt å sette i verk tiltak for at lusegrensen ikke overskrides.

– Oppdrettere som ikke klarer å overholde kravet eller ser at de vil få problemer med å overholde lusegrensen, må slakte ut fisken. Det skal ikke være nødvendig av Mattilsynet å måtte pålegge utslakting når oppdrettere ikke klarer dette. Men jeg lover at vi er tett på og vil varsle utslakting når det er nødvendig, sier Landsverk.

Det totale forbruket av legemidler mot lakselus, først og fremst fôrmidler og hydrogenperoksyd, økte noe fra 2012 til 2013. Den geografiske distribusjonen av de ulike midlene ser ut til å være omtrent det samme begge år, med unntak av Emamectin som har fått en mer nordlig utbredelse i 2013 sammenlignet med 2012.

Asamethifos ble i 2013 mest brukt i Hordaland, Trøndelag og Nordland og redusert følsomhet/resistens midlet er mest utbredt i Nordland, Sør-Troms, Trøndelag og Hordaland.

Pyrethroidene ble mest brukt på Vestlandet og delvis i Sør-Trøndelag. Redusert følsomhet/resistens ser ut til å forekomme på Vestlandet, Trøndelag, Nordland og Troms.

Forbruket av Emamectin har vært størst i nord, spesielt Trøndelag og Nordland, men redusert følsomhet og resistens for midlet er utbredt langs hele kysten opp til Midt-Troms.

Flubenzuroner ble i 2013 hovedsakelig brukt på Vestlandet, spesielt Hordaland.

Hydrogenperoksyd ble hovedsakelig brukt i grenseområdet mellom Nord-Trøndelag og Nordland. For disse midlene er det ikke utviklet følsomhetstester, men det er indikasjoner på nedsatt effekt av midlene i enkelte områder der de har vært mest i bruk.