Avviser at regjeringen ønsker å omstrukturere næringen

Vertikalt integrerte oppdrettere vil få ulike skattesatser på sjø og land. Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) sier at det for stedbundne grunnrentenæringer er mulig å ha et høyt skattenivå uten at investeringer flyttes til utlandet eller på land.

Mange oppdrettere har en vertikalt integrert verdikjede med både settefisk på land og oppdrett i sjø, eksempelvis slik som Kinn-oppdretteren Steinvik Gruppen, som har investert over 600 millioner kroner i et postsmoltanlegg i Svelgen. Mange har i tillegg også egne slakterier og pakkerier.

Hittil har det vært lik skattesats på oppdrett og landbasert aktivitet. Med det nye skatteforslaget endrer det seg. Da vil tradisjonell sjøbasert oppdrett få en ekstraskatt på 35 prosent relativt til landbasert aktivitet. Dette medfører ulik skatt på ulike ledd i verdikjeden. Det kan derfor hevdes at skatteforslaget ikke er skattenøytralt for næringen som helhet.

Skattenøytralitet innebærer at investeringsbeslutninger ikke endres som et resultat av skatt.

Utilsiktet omstrukteringseffekt?
Oppdrettere med vertikalt integrerte verdikjeder, som for eksempel Ellingsen Seafood, vil med det nye skatteforslaget oppleve ulik beskatning på de sjøbaserte og landbaserte aktivitetene i sin verdikjede. Daglig leder Line Ellingsen frykter utilsiktede effekter og etterlyser derfor en distriktspolitisk utredning.

Cermaq Norway har på sin side bekreftet at de allerede har omorganisert virksomheten sin som følge av skatteforslaget. Begrunnelsen deres er at de investeringstunge delene som smoltanlegg og slakteri vil falle utenfor grunnrenteskatten.

Tilsvarende har flere større oppdrettere tilpasset seg ved å organisere oppdrettslisenser i egne selskaper.

Skatteeksperter er samstemte om at ulik beskatning på sjø og land vil skape ny dynamikk både med hensyn prising av fisk og prioritering av investeringer. En konsekvens kan være at smolten blir dyrere, en annen at slakterier på sikt flyttes bort.

På bakgrunn av dette har iLaks rettet en henvendelse til Finansdepartementet for å undersøke hva de mener om denne problemstillingen, og har stilt tre spørsmål til politisk ledelse:

Skatteforslaget kan tolkes som om at Regjeringen oppmuntrer de største og mest kapitalsterke aktørene til å satse på land, er dette tilsiktet?

Er det planlagt særskilte skatteincentiver for de minste aktørene, slik at de enklere kan investere på land?

Når man leser innholdet i proposisjonen kan det skapes et inntrykk av at Regjeringen egentlig ønsker å omstrukturere næringen. Hvilken kommentar har man til dette?

Små får ikke særbehandling
Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) velger å svare på de tre spørsmålene under ett.

Grimstad går ikke inn i de strukturelle konsekvensene som ulike skattesatser medfører for leddene i verdikjeden. Han kommer heller ikke med signaler om at små aktører skal få drahjelp med hensyn til kapitalintensive investeringer på land. Men han er tydelig på at skatteforslaget ikke er ment som et forsøk på å omstrukturere næringen:

– En riktig utformet grunnrenteskatt vil virke nøytralt på investeringene. Det betyr at staten tar en like stor del av alle inntekter som den dekker av alle kostnader, herunder investeringskostnader, skriver han i en e-post.

– Investeringer som er lønnsomme før grunnrenteskatt, vil da være lønnsomme for skattyter etter skatt. For stedbundne grunnrentenæringer er det dermed mulig å ha et høyt skattenivå uten at investeringer flyttes til utlandet eller på land, fortsetter han.

– Det ligger altså ingen særskilt oppmuntring i grunnrenteskatten på havbruk for aktørene til å satse på landbasert oppdrett, presiserer Grimstad.

– Det er heller ikke foreslått særskilte skatteinsentiver for å satse på landbasert oppdrett, og det er ingen intensjon om å omstrukturere næringen til mer landbasert oppdrett, avslutter statssekretæren.