Fiskeriminister Elisabeth Aspaker svarer kritikken fra fiskeforsker og forfatter Henning Røed.
Det er i Dagbladet fiskeriministeren tar for seg røeds kritiske kommentarer om norsk fiskeriforvaltning. Her er Aspakers svar:
I en kronikk påstår forfatter Henning Røed at Norge har en elendig fiskeriforvaltning. Hans fremste eksempel er sildefisket. Ja, det er riktig at vi var i ferd med å utrydde silda på 70-tallet. Men vi er jo ikke der i dag! Sildas skjebne var derimot et viktig vannskille for utviklingen av en moderne forvaltningstankegang.
Seinest denne uka kunne havforskerne i Det internasjonale råd for havforskning, ICES, rapportere at både sild og torsk har vært forvaltet bærekraftig det siste tiåret. FNs matvareorganisasjon (FAO) har for øvrig kåret Norge til verdens beste fiskeriforvalter flere år på rad. Og når vi nå snart runder årsskiftet kan vi se fram til nok en fantastisk skreisesong. God forvaltning sammen med russerne og innsats mot ulovlig fiske har gitt oppløftende resultater. Vi opplever i dag et fiskeri i Barentshavet og Norskehavet nærmest uten historisk sidestykke.
Det er flere grunner til at Norge i dag høster internasjonal anerkjennelse for sin forvaltning av fiskeressursene. Internasjonale avtaler og gode kontrollregimer er deler av forklaringen. Men like viktig er det at vi har tilpasset fangstkapasiteten til fiskeressursene. Den teknologiske utviklingen har gitt en enorm produktivitetsvekst i samfunnet siden 70-tallet. Denne effektiviseringen har også skjedd innen fiskeriene. I 1960 var det 40 000 registrerte fiskebåter i Norge. I dag er det i overkant av 6 000. Det er en nødvendig og villet utvikling som har sikret lønnsomhet i næringen.
Myndighetene har lagt til rette for denne utviklingen gjennom strukturordninger. Det går kort ut på at en fisker kan oppnå forhøyet kvote på en båt dersom en annen båt tas ut av fisket og kondemneres. Dermed får man utnyttet kapasiteten i moderne fartøy samtidig som det er mulig for den enkelte fisker å drive lønnsomt.
Historien om norsk fiskerinæring de siste 30- 40 åra er historien om en tidligere tungt subsidiert næring som gjennom satsing på forskning og nytenkning har blitt effektiv og lønnsom, samtidig som vi har en variert flåte spredt i store og små samfunn langs kysten. Norge er blitt en stormakt både som sjømateksportør og som fiskeriforvalter.
Denne regjeringen har store ambisjoner for marin sektor. Forskere har estimert en seksdobling av verdiskapingen fra dagens 90 milliarder kroner til 550 milliarder kroner innen 2050. Marin sektor skal bli ett av bena Norge skal stå på ved siden av oljen. Skal vi nå dit må vi legge til rette for en mer konkurransekraftig næring, ytterlige forenkling, mer forskning og mer markedsutvikling.
