Handelshindringer i det hurtigvoksende kinesiske laksemarkedet åpner for norsk laks i andre markeder. – Det er et globalt marked. Når konkurrentene sender mer til Kina, går det mindre andre steder, sier Lerøy-sjef Henning Beltestad.
Norske eksportører er blitt møtt med en kald skulder etter at fredsprisen gikk til Liu Xiaobo. Eksportvolumet av laks til Kina har falt 38 prosent fra 2012. Men Egil Ove Sundheim i Norges sjømatråd understreker at Norge ikke er særlig avhengig av det kinesiske markedet.
– Kina er et av mange laksemarkeder. På et overordnet plan betyr nedgang her at man «bytter» markeder med andre leverandører, sier Sundheim til E24.
Konsernsjef Henning Beltestad i sjømatselskapet Lerøy er enig.
– Det er et globalt marked. Når konkurrentene sender mer til Kina, går det mindre andre steder, sier Beltestad.
Han viser også til at mye laks sendes inn bakveien til Kina.
– Du kan ikke se på lakseeksporten til Kina uten å inkludere Vietnam og Hong Kong. Det går store volumer inn via de landene. Om man hadde inkludert disse, ville eksportfallet trolig vært langt mindre, mener Beltestad.
I tillegg ser næringen i økende grad til andre asiatiske land etter vekstmuligheter.
– Kina er ikke det eneste vekstmarkedet vi har tilgjengelig. Det er sterke vekstmuligheter i Sørøst-Asia, blant annet i Indonesia. I tillegg er EFTA i ferd med å sluttføre forhandlingene om en frihandelsavtale med India. Om fem til ti år kan dette bli et viktig marked, sier Sundheim til E24.
Det kinesiske markedet er ventet å vokse med rundt 30 prosent hvert år i den kommende tiden, ifølge Sjømatrådet. Det er Skottland og Færøyene som overtar Norges andeler.
– Vi er i realiteten utestengt fra Kina. Det er trist når vi har brukt 15 år på å bygge opp markedet der, sier Beltestad i Lerøy. Norges sjømatråd har brukt rundt 100 millioner kroner i løpet av de siste 15 årene på å markedsføre norsk laks i Kina.
