Åpner for spleiselag i Troms

719

Jøkelfjord Laks/Marine Harvest, Lerøy Aurora, Eidsfjord Sjøfarm, SalMar, Arnøy Laks, Mainstream Norway og Norwegian Royal Salmon er alle oppgitt og provoserte over de foreslåtte kutt i Skjervøys blå skoletilbud. Nå åpner oppdrettselskapene for å ta regningen selv.

– Vi trenger Skjervøys blå tilbud slik at Nord-Troms regionen skal fortsette den positive utvikling med havbruk. Vi må bevare de to skolene slik at vi kan at vi kan trygge og bevare både kompetansen og rekrutteringa til næringa, sier produksjossjef Gaute Hilling i Jøkelfjord Laks til Framtid i nord.

Dagen etter et åpent møte om temaet legger Hilling til at hele oppdrettsnæringa i regionen støtter oppropet og engasjementet er stort. Oppdrettsbedriftene i Nord-Troms sysselsetter flere hundretalls mennesker og har ei verdiskapning på flere milliarder kroner.

– Oppropet består av samtlige aktører i Nord-Troms og gode naboer i Finnmark. Bedriftene er Jøkelfjord Laks som er en del av Marine Harvest, Lerøy Aurora, Eidsfjord Sjøfarm, SalMar, Arnøy Laks, Mainstream Norway og Norwegian Royal Salmon. Bedriftene er provosert og føler oss lurt av fylkeskommunen nå.

Han begrunner dette med den satsninga næringa har gjort i Nord-Troms.

– Endelig ser vi resultater av det arbeidet vi som næring og skolen selv har gjort på rekruttering. Nå begynner det å ta seg opp i søkermassen, og akkurat da kommer altså forslaget som kan rasere det hele. Det er et paradoks at vi først spiller på lag, og så får vi dette tilbake.

Næringa er ikke fremmed for selv å bruke penger på skolen.

– Vi har et samarbeid med Nord-Troms Videregående skole, og flere er på tur. Lerøy har et spennende opplegg på gang med visningslokalitet på Skjervøy, blant annet. Vi er ikke fremmed for å forplikte oss overfor skolen, så lenge forutsetningene er riktige, sier han til Framtid i nord.

Hilling mener et Nord-Troms uten blå fag blir kraftig forringet.

– Nord-Troms er verdens beste lokasjon for oppdrett av atlantisk laks, og det vil jeg gjerne bli sitert på. Imidlertid krever det kompetanse, tilleggstjenester og ikke minst rekruttering. Vi behøver lys i husan i regionen for å sikre lokal arbeidskraft. Andre steder i landet ser vi at kompetanse tiltrekker seg næringsaktivitet, noe Skjervøy og Senja skal være bevis for i framtida.

Tidligere denne uka sa fylkesråd Magnus Mæland at det var liten vits i verken underskriftskampanjer eller opprop. Økonomien i fylkeskommunen er av en slik art at kuttene må gjøres uansett.