Justert for aksjene til Næringsdepartementet og Folketrygdfondet (45,2 millioner stykk), som var bundet av forhåndsinngåtte avtaler med Cermaqs styre, var det kun 3,3 millioner frie aksjer som støttet styrets planer om å bruke en milliardemisjon til å finansiere et oppkjøp av Copeinca. Det bør Cermaqs styre og administrasjon merke seg og lytte til.
Over 29 millioner aksjer stemte mot den foreslåtte emisjonen på 1,6 milliarder kroner i Cermaq. Marine Harvests styreformann Ole-Eirik Lerøy sto steilt i stormen. Og han feide bort all tvil. Det betyr at Marine Harvests millionsatsing på advokater, finansielle rådgivere og PR-agenter har betalt seg. Men, og det er viktigere, det betyr også at Cermaqs styre og administrasjon bør lytte nøye til aksjonærdemokratiet.
Cermaqs ledelse har allerede luftet andre, alternative måter å finansiere fem milliarders oppkjøpet av fiskemelprodusenten Copeinca. Stikkord her er kreative kredittløsninger. Om dette er en god idé har selskapets egne eiere gitt et entydig svar på idag: Det er det ikke.
En kan selvsagt anføre at Cermaqs private eiere, som de fleste andre kapitalister, i stor grad tenker med lommeboken. Det er en avgrunn mellom Marine Harvests indikerte bud (105 kroner), og muligheter for ytterligere økning av dette, og der Cermaq-aksjen var før 30. april. Finansmarkedet tar nå sats på at Marine Harvest jekker dette opp med nye syv kroner.
For de som ikke husker så langt tilbake i tid, kan det opplyses at siste omsatte aksjekurs i Cermaq før Marine Harvests bud var 86 kroner. Det er en avgrunn mellom ettermiddagens siste aksjekurs på 112 kroner og 86 kroner. Det utgjør en samlet børsverdi på 2,4 milliarder kroner. Nok til å finansiere halvparten av Copeinca. Dette vet aksjonærene smertelig godt. De vet også at Cermaq-aksjen kun én gang siste fem år har luktet på dagens aksjekurs. De ville ikke ta sjansen på å falle tilbake 20-25 kroner fra disse kurshøydene.
Så kortsiktig kan tankegangen være på børs. Og makten rår – også på børsen.
