Dagens Næringsliv slo virkelig på stortrommen på lørdag. Nå skulle oppdrettsnæringen tas en gang for alle.
Etter å ha spandert raust med plass til multiresistente bakterier og overforbruk av antibiotika i kylling for et par uker siden, var det oppdrettslaksens tur i DN på lørdag. Fluefisker Harald Berglihn hadde fått med seg en fotograf og to journalistkolleger. Sammen fikk de hele ti sider å boltre seg på. Nå skulle all faenskapen i oppdrettsnæringen blottstilles en gang for alle.
Headingen sa det meste. «Fishy business». Det er ikke folk med rent mel i posen eller gyldig vandelsattest som sysler med dette.
«At hver femte fisk rømte eller døde – slik situasjonen var – gikk greit så lenge lakseprisen holdt seg høy.» Tonen var satt.
Leserne loses gjennom Russland-saken, Science-artikklen (fra 2004), sykdomsepidemier, lus og den beryktede coctaileffekten.
Men Kristina Landsverk fra Mattilsynet oppsummerer det ganske greit: – Når du produserer 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i året, så setter du avtrykk. Sånn er det bare. Så får politikerne avgjøre hvilket avtrykk samfunnet aksepterer.
For det var lite nytt i artikkelen. Og det illustreres ikke minst med den avsluttende punchline: «For 40 år siden rammet værfenomenet El Niño søramerikanske oppdrettere. Enorme mengder av småfisken anchovetas – en del av verdens største omega-3 kilder og en uunnværlig del av laksefôret – døde i hopetall.
Rett før jul kom nye meteorologiske prognoser. En ny El Niño er ventet om et snaut år.»
Det utdypes imidlertid ikke hvordan El Niño rammet den søramerikanske oppdrettsnæringen for 40 år siden. Heller ikke om en drev med av oppdrett av laks i Sør-Amerika på det tidspunktet (Chile begynte kommersielt oppdrett et stykke ut på 80-tallet). Heller ikke at El Niño er den mest omfattende og kjente mellomårlige variasjonen i vær og klima i verden. Og oppstår denne med to til syv års mellomrom, ifølge Wikipedia. Bare det siste ti året har El Niño altså rammet Sør-Amerika flere ganger.
Men det er vel ingen nyhet.
