Björgólfur Hávarðsson rister oppgitt på hodet. Ved å rette skytset mot oppdrettsnæringen, ser Norske Lakseelver bort fra andre årsaker til fangstreduksjon av villaks, mener han.
Norske Lakseelver la nylig frem sin rapport fra det nedslående villaksåret 2013. Mye av skylden for at fangstene falt med 18 prosent fra snittet de siste ti år legges på oppdrettsnæringen. Dette får Björgólfur Hávarðsson til å se rødt.
– Igjen legger de all skyld på havbruksnæringen og ser helt bort i fra næringsgrunnlag i sjø, havets temperaturer ved smoltutvandring og egen aktivitet, som unektelig påvirker gytebestanden noe, sier Björgólfur Hávarðsson til iLaks. Islendingen arbeider som opplæringsansvarlig i Ocea, men vil snart gå over i ny jobb leder for Steen-Hansen Havbruk. Han mener det er mye å lære ved å se til villaksnæringen på sagaøyen.
– Laksesesongen på Island i 2012 var 37 prosent dårligere en snittet for siste 34 år. En sannsynlig årsak var temperatur ved utvandring og da temperatur ved utvandring. Han viser til studier gjort av Scarnecchia (1984) og Antonsson et al. (1996), og her fremgår det blant annet at det er betydelige fluktuasjoner mellom årlige laksefangster på Island. Fangstene er avhengig av «antall smolt produsert i elvene i det samme område og overlevelse i havet».
Videre fremgår det at «klimatiske faktorer virker å ha den sterkeste effekt og signifikant korrelasjon har blitt funnet mellom smålaks og havtemperaturer på det tidspunktet smolten går ut i havet på våren eller tidlig sommer».
Meðaltal=Gjennomsnitt
Figur 1. Antall laks fisket på stang på Island på årene 1974-2013 delt opp i fangst, fang og slipp og fangst basert på utsett (fra klekkeri) smolt (Tall fra 2013 er foreløpige
Her står fargen blå Afli (Landad) for fisk som ble tatt på land (drept); Grønn Fangst og slipp; Rød Fangst basert på smoltutsett.
Figur 2. Antall garnfanget laks på Island på årene 1974-2013. (Tall fra 2013 er foreløpige)
Figur 3. Fangst (Landad) fra naturlige bestander fra laksefiske og garnfiske på årene 1974-2013. ) (Tall fra 2013 er foreløpige)
Her står fargen blå Afli (Landad) for fisk som ble tatt på stang; Grønn Garn.
I rapportene drøftes også det generelle fallet i Islandske fangster siden ca 1981:
» Since 1981-1983 the number of MSW salmon has been declining. This happened although the sex ratio of the run is stable with close to 65% females for MSW and 20% for 1SW for the period from 1973. That relates to higher mortality at the second year at sea in the later years (Gudbergsson and Gudjonsson 2003). The reason for this is not clear but this seems to relate to environmental conditions in the ocean (Gudjonsson et al. 1995). This might indicate changes in oceanic condition reflecting changes in the availability for food especially for salmon at their second year at sea. These changes have affected the catch in rivers with high proportion of 2SW salmon and also the size of the spawning stock since MSW salmon are dominated by females that have double the number of eggs to the 1SW females.”
1SW er stammespråk for 1 Sea Winter – en vinter i sjø etter utgang fra elv. MSW betyr Multiple Sea Winter 2 (2SW) eller flere vintre i sjø etter utgang fra elv.
– For meg kan det se ut som det er flere ting som påvirker laksebestandene en kun havbruk, som har en effekt, som ikke er godt nok dokumentert, mener han.
– Det er også av interesse å konstatere at hos forvaltningsinstitusjoner, der ikke havbruk står som en påle i hagen til interessehavende, drøftes havmiljø, og dets effekt på laksen, mer åpent og tillegges mer vekt, sier Hávarðsson.
– En kan så føye til at årets laksesesong (på Island) ser ut til å være meget bra. Midlertidige tall viser at fangsten var ca 42 prosent bedre en snittet siste 35 år. 2012 var største fall og 2013 var største økning i perioden.
På forsiden til Institutt for Ferskvannsfiske sin hjemmside står det forøvrig at «Det meste antyder at forklaringene ligger i endringen i retur av laks fra havet. Smolttellinger indikerer at de fleste elvene har hatt sterke årganger de siste årene».
– Når det gjelder utsatt smolt: Flere store elver på Island, som forøvrig er perfekte for laks, har ikke naturlige laksebestander hovedsaklig grunnet mye sand som kveler rogn (vulkansk aske). Disse blir tilført mye smolt fra klekkerier (stammer fra naboelver) som så igjen kommer som fin laks fra havet et eller flere år senere, forklarer Hávarðsson.
– Dette er nok og muligens mer en nok om laksefiske på Island og dets svinginger. Det er dog interessant å konstatere i debatter jeg har at når det er bra fiske på Island og dårlig her så er det et eksempel på at oppdrett ødelegger, men når det er dårlig på Island gjelder tallene to forskjellige land som ikke har noe med hverandre å gjøre, sier han oppgitt.
