Roger Sørgård kjemper en tung kamp mot Mattilsynet. Han mener at det familieeide slakteriet på Roan forskjellsbehandles av Mattilsynet. – Det er et være eller ikke være for Kråkøy Slakteri, sier Sørgård.
Kråkøy Slakteri på Roan i Sør-Trøndelag har vært i Sørgård-familiens eie siden det startet som som et fiskemottak i 1947. Nå trues lakseslakteriets videre eksistens av det Sørgård mener er forskjellsbehandling av Mattisynet. Kråkøy er Roan kommunes største arbeidsplass med 35 årsverk.
– Vi har vært i en dialog med Mattilsynet siden årsskiftet i forhold til to oppdrettere, Måsøval Fiskeoppdrett og Refsnes Laks i Åfjord, som har fått påvist PD. Det er snakk om et kvantum på 9.000 tonn sløyd som skulle vært slaktet fra 15. juli til årsskiftet, forklarer Sørgård til iLaks.
Mattilsynets ankepunkt for å bruke Kråkøy Slakteri er risiko for spredning av virsussykdommen pancreas disease (PD).
– I en tidlig fase ville en ta næringspolitiske hensyn, men når oppdretterne skulle slakte fisken og sette det i ventemærer, så avslo Mattilsynet det. Da regnet vi med at dette var linjen Mattilsynet skulle legge seg på – og ikke få videre spredning.
– Så har Lerøy på Hitra søkt om å få ventemærsette den – og det har de fått lov til. Både vi og slakteriet på Hitra ligger i samme sone, og da forventer vi at de skulle få det samme svaret som vi fikk, sier han oppgitt.
Kråkøy ligger i samme sone som Lerøys slakteri, men likevel tolker Mattilsynet forskriften forskjellig for Refsnes og Måsøval som skulle slakte på Kråkøy og Lerøy som nå slakter på Hitra. Fisken som nå slaktes på Hitra har hatt påvist PD. Likevel tillates laksen oppholdt i åpne ventemærer. Det motsatte var tilfelle på Kråkøy.
– En av grunnene til Mattilsynet var smoltutsett 3-7 kilometer fra slakteriet. Det var en av hovedgrunnene til at vi ikke fikk ventemærsette fisk, men på Hitra er det 2-5 kilometer unna med PD-fisk, sier Sørgård. Han mener dette er forskjellsbehandling av to virksomheter.
– Det forundrer at Mattilsynet kan forskjellsbehandle sånn. Det er konkurransevridning, sier han, og legger til at bedriften nå vil få advokater til å se på saken.
Kråkøy Slakteri får støtte i sitt syn på saken fra NSL i Trondheim.
– Det er en klassiker at de forskjellige distriktskontorer tolker samme forskrift ulikt og fatter ulikt vedtak. Men det er nytt at samme distriktskontor tolker samme forskrift ulikt, kommenterer NSL-leder Svein Reppe. – Det forundrer meg noe voldsomt, legger han til.
– Stopp på aktivitet i seks måneder får store konsekvenser – siden etter ferien er det ingen aktivitet her. Vi slaktet 5.500 tonn første halvdel av året. Så skulle vi kjøre to skift i høst og skulle ta rundt 9.000 tonn, sier Sørgård. Det blir det ikke noe av nå. – Vi kan ikke godta at Mattilsynet vedtar sånne ting, det kan vi ikke, sier han.
Kråkøy er det lakseslakteriet som er lengst nord i Sør-Trøndelag. De øvrige slakteriene i fylket, Lerøy, SalMar og Marine Harvest, er alle på Hitra og Frøya. Kråkøy Slakteri er også det eneste nord for Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag. Neste slakteri er Rørvik i Nord-Trøndelag – som er i en annen sone.
Kråkøy har i det siste jobbet med å utvikle en lukket ventemær, men denne krever ti millioner kroner i investeringer.
– Vi kan ikke investere i det nå, og så får noen plutselig lov til å ventemærsette PD-fisk. Det hadde vi ikke forventet av Mattilsynet, sier Sørgård.
iLaks har prøvd, men lyktes ikke i å få en kommentar til saken fra Mattilsynets regiondirektør Bjørn Røthe-Knudsen.