Loppa-ordfører Jan Erik Jensen (Kystpartiet) karakteriserer oppdrettselskapenes skattebidrag til kommunen som «frimerkepenger». Han vil ha en større andel av verdiskapingen til sin kommunekasse.
Fra Nordkapp til Lindesnes går et belte av oppdrettsanlegg hele veien nedover kysten. Hver time hele døgnet selger Norge laks for 400.000 kroner. Til sammen 17,4 milliarder kroner det siste halvåret.
– Det er egentlig gullbarrer som svømmer i de merdene der inne, sier ordføreren i Loppa kommune i Finnmark, Jan Eirik Jensen, til NRK Nordnytt.
Ordføreren i Finnmark har ti oppdrettsanlegg med laks i merdene i sin kommune.
I Øksfjord i Loppa blir idrettslaget sponset av laksekongene.
– Begge, både Grieg Seafood og Mainstream er flink med å støtte lag og foreninger, men det er frimerkepenger i deres sammenheng. Kommunen er positiv og det er klart vi er glad for å få arbeidsplasser, men vi får for lite igjen av dette, sier han.
I dag har kommunene anledning til å ilegge oppdrettsanlegg i sjø eiendomsskatt – en mulighet som 114 av 157 oppdrettskommuner hadde innført i 2010.
Loppa har nettopp innført eiendomsskatt, og vet ikke hvor mye de vil få igjen for oppdretten. Men ifølge en rapport fra Nofima er det svært beskjedne inntekter som kommer fra eiendomsskatt av oppdrett. Av Nofimas utvalg på 28 kommuner hadde 15 innført skatten, og 117 lokaliteter genererte 2,86 millioner kroner i inntekt i 2011.
Alta kommune, nabokommunen til Loppa, hadde for eksempel 21 godkjente lokaliteter, og fikk en inntekt på cirka 200.000 kroner ifølge NRK.
Eierne av oppdretten i Loppa, gigantene Mainstream Norway og Grieg Seafood, solgte i fjor laks for over 3,4 milliarder kroner.
I løpet av 40 år har oppdrettsanleggene spredt seg langs fjordene i Norge.
De har under 100 eiere.
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Bergh Hansen avviser at oppdrettsmerdene ligger tett.
– Jeg er uenig i det bildet at det ligger tett med oppdrettsmerder langs kysten i dag. Arealutvalget ledet av Gullestad, satte litt tall på det. Det området er vel på størrelse med Andøya som er beslaglagt av oppdrett i Norge.
Andøya i Nordland er 489 kvadratkilometer. Regjeringas mål er at næringa skal vokse seg betydelig større og da særlig i Nord-Norge.
Loppa-ordføreren ønsker seg en arealavgift i tillegg til dagens eiendomsskatt som gir heller få kroner i kassa.
– Vi får for lite. Dette er noe vi har arbeidet med i flere år. Spesielt ønsker vi oss at millionene som går til staten og fylkeskommunen ved nyetablering heller går til kommunen som har denne verdiskapningen, sier han.
Men kommunene må ifølge fiskeriministeren ikke regne med noen større inntekter enn det oppdrettsselskapene sjøl måtte ønske å bidra med til lokalsamfunnene.
– Skattesystemet vårt ligger fast. Men hvordan oppdretterne kan bidra mer til lokalsamfunnene de er en del av varierer fra sted til sted. Noen steder bidrar de med mange arbeidsplasser, mens andre ordførere er mer misfornøyd, sier hun.
