Turen fortsetter. Ustoppelig og hvileløs. Over Finnmarks endeløse vidder. Snart på skuddhold av målet.
Regntunge skyer ligger lavt over åsene ved Lakselv. Regnet i morgentimene har vasket veien. Det er kjøligere idag. Mens E6 går sørover, fortsetter jeg mot øst gjennom rundkjøringen. Følger Fylkesvei 98 ut mot Porsangerfjordens strender.
Det damper fra asfalten. Skylaget sprekker opp. En ravn følger med over meg. Ser skyggen på veien.
Knærne er litt rustne, men jeg kjenner, overraskende nok, ingen særlige smerter i kroppen tross 76 mil på seks dager. Men fort går det ikke. Lår og legger er stinne av melkesyre.
Jeg forlater Porsangerfjorden og går innover i landet. Kommer snart til Børselv, som ikke er stort mer enn et veikryss med en Coop-butikk. Solen steiker i nakken. Jeg kaster ytterjakken. De slakke bakkene over Børselvfjellet går veldig tregt. Kroppen vil ikke samarbeide. Snart på tide med lunsj.
Her er stadig mindre og mindre vegetasjon. På venstre side ser jeg en innhegning for reinsdyr. Marken er dekket av lilla av blomster. Den er godt gjødslet. Fjelltoppene er skogløse. Landskapet et nakent og tundra-lignende. Absolutt villmark. Milevis fra folk. Langt der oppe på himmelen passerer et redningshelikopter. Jeg takker høyere makter for at jeg har vært så heldig med været de siste dagene.
Endelig møter jeg et reinsdyr. Det står like i veikanten. En ung bukk. Stirrer mistenksomt på meg, når jeg stiger av sykkelen. Deretter lunter den i en bue opp på veien (hvor ellers?), driter demonstrativt, og stikker videre over myrene på andre siden.
Veiene er stort sett rette, men har mye telehiv og sprekker. Jeg renner ned mot sjøen ved Kunes. Ser Laksefjorden. Herfra er det vesentlig mer kupert. Ved Adamselv passerer jeg Grieg Seafoods store settefiskanlegg. Her ruller det inn havskodde. Temperaturen faller åtte-ti grader på et blunk. Jeg tar på meg ytterjakke.
Veien er skrøpelig, full av sprekker og hakk. Sykkelen rister ustanselig. Svingete og hyppige bakker. Jeg går forbi et nytt stort settefiskanlegg, denne gang Lerøy Laksefjorden. Jeg møter en stigning over Ifjordfjellet, og deretter nedfart til Ifjord Camping. Til turens mest spartanske overnatting.
123,8 kilometer idag. Laveste snittfart siden Kyrksæterøra-Trondheim. Men det er bare to etapper igjen.
