Virksomheten ved Skretting og Nordlaks’ anlegg i Industriveien like utenfor Stokmarknes fanger essensen i oppdrettsnæringen slik det har vært så langt denne sommeren. Her er bildene.
Det er tilsynelatende ingen hjemme ved det massive foredlingsanlegget til oppdrettselskapet Nordlaks. Administrerende direktør Tor Anders Elvegård har forlengst informert iLaks’ utsendte om at det er både ferie og helg i Industriveien.
En ensom finsk lastebil står på parkeringsplassen utenfor lasterampene. Ventemærene er tomme. Et oppdrettsanlegg duver på fjorden, mer opptatt av å fôre enn å slakte fisk. ILA-slakting av småfisk for uheldige Nordlands-oppdrettere er avsluttet. Nå er det ferie.
Det er svære lokaler for foredlingstunge Nordlaks. Nord-Norges største havbruksfirma. Over 50.000 tonn oppdrettslaks dras gjennom anlegget i år. Omsetningen ligger nær to milliarder kroner. Driftsresultatet kan løpe opp mot en halv milliard kroner. Dette har eneeier og gründer Inge Berg bygget opp på egenhånd. Uten høyere utdannelse. Staten har ikke hjulpet han – han har ikke fått en eneste av de konsesjoner han har søkt på. Alle hans drøyt 30 laksekonsesjoner er kjøpt for penger som Nordlaks har tjent selv.
Fôrprodusenten Skretting ligger nærmest vegg i vegg med Nordlaks. Her er det derimot full aktivitet. Tredje kvartal er det viktigste for fiskefôrprodusentene. Og det gjelder i høyeste grad denne sommeren. Etter et eksepsjonelt kaldt, og dertilhørende svakt fôrsalg, i første halvår, skal en nå redde stumpene. Dampen står opp fra fôrfabrikken. Den skingrende lyden av pellets som blåses gjennom slanger og rør.
Lastebåten Salmo, som er fortøyd ved kaien, lastes opp. Skrikende måker håper på å få noen godbiter fra fôrsekkene. Fôrlagrene er fulle hundrevis av ett-tonns fôrsekker.
I en situasjon der oppdretterne har så lite slakteklar fisk er det bare en ting som gjelder, og det er å fôre så mye som mulig. Det er mye å gå på opp til taket, til den Maksimale Tillatte Biomasse. Det er et bilde på laksesommeren 2013: Høy fôring, lav slakt.
