Vi er kommet godt stykke inn i desember, og de første avisene har allerede begynt å oppsummere 2016 og kikke inn i 2017. Her skal det, som seg hør og bør, messes om at året var bratt og at vi nå snart entrer et år med betydelig grad av usikkerhet.
Men innen laks har nettopp usikkerheten ikke økt – den har blitt mindre enn hva vi har sett tidligere år. Vi har fått bedre visibilitet, som de sier på Aker Brygge.
Et scenario med mager tilbudsvekst og høye laksepriser var grundig kommunisert lenge før jul på iLaks i 2015. I 2014 også, for den sakens skyld.
Hva så for lakseåret 2017?
Forvaltningspraksis
Den forvaltningspraksis vi har sett i år kan gi oss klare signaler for året som kommer.
La oss begynne med Mattilsynet.
De har vært hard mot de harde. De har lagt seg på en tøff, konsistent og forutsigbar linje. Ikke mye rom for slendrian eller nøling i lusekampen. Dette har medført en rekke vedtak om biomassereduksjon i år. Det samme gjelder tiltak for å bekjempe fiskesykdommer. Her gis ikke mye slingringsmonn. Fisken skal være sunn og frisk. Og dens velferd er blitt stadig viktigere.
Oppdretterne har ikke alltid vært helt på linje med Mattilsynet. Det har fylt opp timelister og taksametre for havbruksadvokatene.
Beredskap
Økte utfordringer med resistens mot lusemidler har blitt kompensert med økt beredskap, herunder omfattende investering i båter og avlusningskapasitet. Men oppdretterne har så langt ikke maktet å investere seg ut av trøbbelet.
Problemene som følger i kjølvannet av lusekampen, ikke minst etter den grove saken på utsiden av Frøya på seinhøsten, har gjort det klart for enhver, ikke bare PR-ekspertene, at nye konsesjonsrunder eller liberalisering av produksjonsregelverket er langt unna. Omdømmet for næringen er under press. En regjering som har gått på valg på forenkling og effektivisering holder begge hendene godt rundt vekstivrige oppdrettere. I et kommende valgår synes også opposisjonsleder Jonas Gahr Støre (Ap) å stå for samme tilnærming til temaet.
Mattilsynet går ikke på akkord med regelverket de er satt til å skjøtte. Heller ikke Fiskeridirektoratet deler ut gratis lunsj.
Innovasjon
Tidligere fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) fikk kun to år i statsrådstolen, men var særlig tilfreds med vekstmulighetene som hun fikk lagt grunnlag for ved lansering av de mye omtalte utviklingskonsesjonene. Oppslutningen for disse har vært både oppsiktsvekkende og omfattende. De har gitt en kreativitetstrøm og en innovasjonsentusiasme uten sidestykke i næringen.
Les også: Har søkt om å utvide med 271.000 tonn oppdrettsfisk
På den annen side har grundighet, men dermed også treghet i saksbehandlingen hos Fiskeridirektoratet, parret med en restriktiv holdning til utdeling av disse verdifulle rettighetene, kjølt ned den mest boblende optimismen. Med det bakteppet kan en si med høy grad av sikkerhet at utdelingene av disse konsesjonene ikke vil slå hardt ut på markedsbalansen for laks globalt. I hvertfall ikke de neste par år.
Les også: Venter 75 kroner inn på nyåret
Alt dette peker mot en stram tilbudsside inn i 2017. Det nye året vil ikke gi et radikalt vannskille. Det peker også mot høy inntjening for oppdretterne med ditto investeringsbudsjetter. Dette åpner igjen for fortsatt fordelaktige rammebetingelser for underskogen av leverandørbedrifter som betjener oppdrettselskapene.
Det ser ut til å bli et godt nytt år.
