Regjeringen skal ikke beskyldes for å skynde seg i arbeidet.
Forventningene var høye da selveste statsminister Jonas Gahr Støre slo følge med fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss til innspillsmøte om havbruk til havs i Stjørdal tirsdag. Rikspressen kunne samstemt rapportere fra møtet at regjeringen vil åpne nye havområder til havs for oppdrett.
Skjønt nye havområder var det ikke.
Norskerenna sør, Frøyabanken og Trænabanken ble blinket ut som oppdrettsareal allerede i 2019, et budskap som har blitt gjentatt årlig siden den tid.
Rammebetingelser
Sjøareal er viktig. Men også andre grunnleggende rammebetingelser må på plass før oppdrettsnæringen kan utvikle det som av mange er spådd å bli et industrieventyr av uante dimensjoner.
Et konsesjonsregime er ganske fundamentalt. Likeledes en transparent modell for beskatning.

At dette ikke er kommet på plass for lenge siden, er for mange en stor skuffelse.
Offshore-pioneren fremfor noen, SalMar, satte sin første havigg, “Ocean Farm 1”, i drift allerede i 2017. Den står riktignok ikke på åpent hav, det er den ikke dimensjonert til, men på en eksponert lokalitet på Frohavet ved Frøya.
SalMar-gründer Gustav Witzøe har engasjert seg sterkt i mulighetene som ligger for laksen på åpent hav. Han har lenge tatt til orde for oppdrett på laksens betingelser, ikke utstyrets begrensninger. Og laksen lever, som kjent, mesteparten av sitt liv i havet.
Men etter at Støre-regjeringen i 2022 innførte grunnrenteskatt for oppdrett av laks og ørret, har SalMar og Witzøes interesse for offshore-satsing kjølnet.

Konfiskering
Skatten ble hastevedtatt med tilbakevirkende kraft, og hadde et betydelig innslag av konfiskering av privat kapital. Regjeringen var tydelig på at grunnrenteskatt ikke vil bli innført offshore – så langt. Daværende fiskeriminister Bjørnar Skjæran mente sågar at risikoen var for høy til at regjeringen ville gi en særskatt for oppdrett på åpent hav.
Men det betyr ikke at grunnrenteskatt offshore er en umulighet i fremtiden.
Når regjeringen etterhvert får somlet seg til en lokalitetsfordeling og har fått på plass et konsesjonsregime, står oppdretterne foran en investeringsbeslutning. Skal de tørre å satse 2-3 milliarder kroner på en oppdrettsrigg? I tillegg til å rigge organisasjon og infrastruktur, kontrahere havgående brønnbåter og fôrskip, samt sikre kapasitet for produksjon av robust storsmolt og fôr? Hvordan skal de finansiere alt dette? Bank eller egenkapital?
Da kan det ikke være usikkerhet knyttet til skattespørsmålet.
Klargjøres
Hvis det også til havs skal innføres en særskatt, basert på grunnrente, bør denne klargjøres lenge før oppdretterne kan evaluere investeringsbeslutningen. Dette vil gå over samme lest som utviklingen av oljefeltene i Nordsjøen. Da vil en ha en reell risikodeling idet offshore-investeringene kan trekkes av på skatteseddelen som utgifter til inntektservervelse.
Alternativt kan en utelukke grunnrenteskatt for en klart avgrenset tidsperiode, for eksempel 20 år.
En kan i et hvert tilfelle ikke risikere at regjeringen plutselig innfører skatt – og konfiskerer den investerte kapital på samme vis som det ble gjort høsten 2022. Det er en type politisk risiko en finner i land en ikke liker å sammenligne seg med.
Treg
Støre-regjeringen har vært usedvanlig treg i utviklingen av oppdrettsnæringen. Inntrykket næringen sitter igjen med er at regjeringen heller vil ha status quo og et potent skattesubjekt enn å drive med reelt og fremoverrettet utviklingsarbeid.
Dette ble nylig understreket ved regjeringens auksjon av MTB-kapasitet. Kun én kjøper meldte seg, børsgiganten Mowi, men mesteparten av produksjonskapasiteten forble usolgt.
Les også: Slakter fiasko-auksjon: – Fullstendig Hawaii styring av en av Norges aller viktigste næringer
Foruten den over nevnte grunnrenteskatten, har regjeringen hatt bremseklossene på i utviklingen av landbasert oppdrett, konsesjoner for lukkede anlegg i sjø og arbeidet med en ny havbruksmelding.
En lufter tanker om tapsavgift og lusekvoter. Det planlegges stadig nye utredninger og komiteer. Møtet i Stjørdal var i grunnen et nytt eksempel på dette.
Men hvis Ap-regjeringen faktisk har offensive tanker og planer for en av landets klart viktigste fremtidsindustrier, er det på høy tid å få fortgang i arbeidet.



