Finansakrobaten

522

Næringsminister Trond Giske har tidligere bedyret at Regjeringens målsetning med realiseringen av Cermaq er utelukkende å maksimere verdien. Han skal ikke ha hatt noen annen agenda enn å blåse opp aksjonærverdiene, og skaffe Staten en størst mulig finansiell gevinst. Det er ikke innlysende at så blir tilfelle.

I dette regnestykket er det fortsatt mye å bevise. Marine Harvests (MHG) skriftlige bud på hele Cermaq ble priset til 104-105 kroner per aksje (avhengig av hvilken dags MHG-aksjekurs en la til grunn for beregningen). MHG skal også ha sagt seg villig til å strekke seg til 112 kroner per Cermaq-aksje, men også dette ble avvist fra Staten.

Staten og Giske var tydeligvis så skråsikker på at Cermaq var verdt mer enn 112 kroner per aksje (totalt 10,4 milliarder kroner) at Giske spanderte drøyt halvannen milliard kroner av skattebetalernes penger på å kjøpe seg opp til drøyt 59 prosents eierskap i det integrerte fôr- og oppdrettselskapet.

Den foreliggende bud på EWOS på 6,2 milliarder kroner avviker ikke signifikant fra hva MHG priset fôrdivisjonen til i sitt bud. Om EWOS-prisen ender 100 millioner kroner til eller fra, er heller ikke det avgjørende. Det endrer neppe det store bildet og sluttsvaret med to streker under.

Aslak

Det som er avgjørende for den underliggende verdien av Cermaq er prisingen av oppdrettsdivisjonen Mainstream. Her har det foreløpig ikke blitt offentliggjort noe bud, selv om flere interessenter skal ha meldt seg. Aksjeanalytikernes vurderinger av den underliggende verdi på Mainstream er også svært varierende. Særlig gjelder dette verdsettelsen av Mainstreams hovedvirksomhet, som er oppdrett av atlantisk laks, ørret og coho i Chile, samt oppdrettsvirksomheten i British Columbia, Canada.

Den siste delen, Mainstream Norway, er det ikke så stor usikkerhet knyttet til. Her er det rikelig av betalingsdyktige beilere som kan betale full pris for laks, anlegg og konsesjoner – enten i ett jafs eller stykkevis og delt. Oppdrettsvirksomhet i nærområdene til Mainstream Norway, henholdsvis Nordland og Finnmark, har vært hyppig omsatt de siste årene, og det er etablert et oversiktlig nivå for både matfiskkonsesjoner og fisk.

Så langt har aksjekursen til Cermaq bare unntaksvis beveget seg nær nivået (108 kroner) som Staten kjøpte 14,46 millioner aksjer. Da Oslo Børs stengte tirsdag ettermiddag var Cermaq sist omsatt på 107,50 kroner. Statens kostpris på sin portefølje av totalt 54,7 millioner Cermaq-aksjer har naturligvis også steget som en konsekvens av den siste aksjehandelen til over halvannen milliard kroner. Det øker listen i forhold til å sikre et oppgjør som er åpenbart bedre enn hva Marine Harvest tidligere har gitt.

Enn så lenge er juryen ute. Bevisbyrden er på hovedaksjonær Statens side. Inntil videre spekulerer næringsministeren med fellesskapets penger.