Verdens vakreste turistvei forsvant i tåke og lavt skydekke. Med dagens 125 kilometer er mer enn halvparten av sykkelturen til Kirkenes unnagjort.
Skodde og regn. Kaldt er det også. Idag er det langbukse og Gore-Tex som gjelder. Veien er blank med dammer. Jeg følger Foldfjorden mot Foldereid. Landskapet er skiftende, fra skogsterreng til spredte småbruk. Et ekorn løper over veien. Studerer sykkelen mistenksomt, før det piler ned skråningen og forsvinner inn i buskene.
Ved Foldereid kommer jeg inn på Kystriksveien, fylkesvei 17. Mot nord. Jeg går inn i Nordland fylke ved Bindal. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansens hjembygd. Lisbeth er på ferie i California, har jeg fått med meg på Facebook, og det er ikke så mye som minner om California i Bindal idag. Tåken ligger over kommunen som en våt sokk.
Jeg krysser broen ved den sterke Semmelstraumen. Kystriksveien.no hevder at fylkesvei 17 skal være verdens vakreste turistvei. Det er dessverre ikke så lett å vurdere idag. Lavt skydekke hindrer meg og de mange bobilene jeg støter på å se fjelltoppene langs med ruten.
M/F Bognes av Narvik har vært i dårlig vær før. Fergen er den hittil første med komplett lukket bildekk. Den frakter meg trygt fra Holm til Vennesund.
Her er det langstrakte åkre. Jeg registrerer de første kornåkrene på denne siden av Namsos. Men helst er det gressmarker og beitende kyr. Lastebiler fra trioen Felleskjøpet, Tine og Nortura passerer på veien.
Fra Vennesund er det fem mil med flate og gode veier inn mot Brønnøysund. Skreddersøm for syklister. Passerer langgrunne sandstrender.
Jeg utveksler anerkjennende nikk med en møtende syklist på langtur. Det har vært mange av disse, særlig fra og med Trondheim og opp til Helgeland. I vest står landemerket Torghatten. Synd at også denne fjelltoppen er borte i tåken.
Dagens 125 kilometer betyr at totalen rundet 1.300 kilometer. Det betyr at jeg er over halvveis på min vei til Kirkenes.
