Så kom regnet. I bøtter og spann. Svømmeturen over den femhundre meter høye Ramsdalsheia bør kvalifisere til polkadot-trøye.
I øsregn i Førde hiver jeg ekvipasjen rett ut på riksvei 5. I motvind, på speilblank vei, gjennom tunneler omgitt av brølende tungtrafikk. Turen går langs Førdefjorden til Naustdal, hvor jeg tar av til høyre like før den snaut seks kilometer lange Naustdal-tunnellen.
Jeg følger lakseelven Nausta, favoritten til storoppdretter og fluefisker John Fredriksen. Det var her han skrev de famøse ordene i en gjestebok for noen somre siden: «Her lukter det for jævlig! Jeg drar hjem.»
Etter fire kilometer med flatmark og i overkant godt gjødslede bøer, starter jeg på dagens store klatreetappe. Opp Ramsdalsheia. Det skal bli en stri økt. I styrtregn, motvind og etterhvert også skodde.
Nær toppen får jeg krampe i venstre legg, og må ta en kort pause. Det eneste selskap her er en håndfull lettskremte sauer på fjellbeite. Det er kaldt, og definitivt ikke riktig timing å gå med gjennomvåt sykkelshorts. Salte svettedråper svir i øynene.
Fra toppen er det en lang nedstigning inntil veien igjen går inn på Riksvei 5. Snittfarten øker raskt. Ved Storebru letter det, idet jeg tar av fra motorveien. Nær utrafikkert asfalt i naturskjønne omgivelser. Ved Løkkebøvatnet vaker småørret. Ringer i vannet på blikkstille vann.
Jeg setter opp farten for å få varme i kroppen. Beina er lette og fine. Ingen tegn til melkesyre.
Det er stille i skogen langs begge sider av veien. Skogsfugl, sauer og noen få kyr. På nedstigningen mot Hyefjorden følger jeg skummende elvestryk og fosser. Stuper ned mot Hopselva. Ved ankomst i Hyen klokkes snittfarten inn på 21,04 kilometer/time. Ny pers. Motoren begynner å funke.
