Førde. The City of Lights. Sunnfjords handelsmekka. Idag: 145 kilometer. På to dager er en tiendel av sykkelturen unnagjort.
En god frokost på Skjerjehamn. Nå går ferden videre. Etter at grusveien inntil hovedveien er unnagjort, stiger farten markant. Det er 21 kilometer inn til Sløvåg. Derfra går veien nordover. Lett og kjærkommen medvind i ryggen. Passerer Dalsøyra og krysset til Eivindvik – setet for Gulatinget for over 1.000 år siden.
Hengeren veier mellom 20 og 30 kilo. Hvert gram merkes i motbakkene over fjellet til Rutledal. Like før toppen venter en svart katt i veikanten.
Den krysser veien. Typisk.
En algegrønn Sognefjord åpenbarer seg. Kjipe søndagsruter betyr imidlertid spisepause i drøye halvannen time på fergekaien. Dagens tidsskjema sprekker.
M/F Nordfjord frakter ekvipasjen over Sognefjorden.
Jeg passerer det jeg mener er et Marine Harvest-eid oppdrettsanlegg ved Leirvik. Havyards offshore-verft har to supplybåter liggende fortøyd. Veien går videre. Inn i tjukk skog, for deretter å åpne seg med småbruk og grønne, nyslåtte bøer. Lukten av kumøkk river i nesen.
På en morderisk oppoverbakke på fjellet i retning Flekke, går pulsen farlig høyt opp mot max. Melkesyre-alarm. Jeg hopper av sykkelen og fyller en vannflaske med rennende fjellvann fra en bekk. Iskaldt og duggfriskt.
Turen i bakkene ned mot Dale går lynraskt. Gjennom et landskap som ser ut som det er snytt ut av en melkesjokolade-reklame. Jeg passerer avkjørselen til gården Berge, hvor min farfars familie har aner tilbake til 1600-tallet.
På Esso’en på Dale er det ramme alvor. En stor burgermeny med cola. Skikkelig hard core Coca-Cola. Ikke noe tull. Det aner meg at jeg brenner vesentlig mer kalorier enn jeg tar inn. Mens jeg spiser, ruser de lokale ungdommene sine senkede og stylede Ford Escort’er, og cruiser langs stripen på Dale.
Jeg følger Setenesfjorden mot Bygstad. Majestetiske Storehesten hilser velkommen. De seks kilometrene fra Bygstad mot flyplassen på Bringeland er blytunge. Lange, seige oppoverbakker.
Men alt har en ende. Idet jeg triller den seks kilometer lange sammenhengende nedoverbakken til Førde er jeg ved dagens mål. Med 258 kilometer på to dager, er jeg i ferd med å utvikle en interessant cowboy-gange. I morgen lover jeg å tenke litt på Thor Hushovds stalltips om at restitusjon og hvile, ja, det er veldig viktig.
