Den la seg fort, den særnorske mediestormen om at det er farlig for gravide og unge å spise laks. Men det er flere leksjoner å lære av den.
I underkant av ett døgn raste den. I nettmedier, på sosiale medier og i kommentarfelt. Kampen om opinionen. Så var det over. Etter at den aktuelle forskeren ble avdekket som alt annet enn nøytral, og bekreftet en ganske åpen agenda mot oppdrett. Men også etter at det, igjen, ble påvist at grenseverdiene for giftstoffer i oppdrettslaks ligger langt under det akseptable og lovlige.
Det er flere typer lærdom å notere seg av fra mediestormen:
* Oppdrettsfisk står vesentlig sterkere enn landdyr med tanke på giftstoffer. Bærekrafthistorien versus kjøttproduksjon er underkommunisert. Lakseoppdretterne har fortsatt en solid historie som står seg – også når det blåser opp.
* Oppdrettskritikerne er mange, mektige og har god tilgang til de ledende riksmediene.
* VG må skjerpe seg på elementær kildekritikk. Dette gjelder også alle de andre mediene som viderebragte VGs oppslag, uten å stille kritiske spørsmål.
* De store lakseoppdretterne har vært fraværende i debatten. Som så ofte ellers er det ikke fiskeoppdretterne, men fôrprodusentene som til syvende og sist må svare for kritikken om hvilke giftstoffer som kan spores i oppdrettsfisken.
* De som har frontet ryddejobben i media er i første rekke FHL, Nifes, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Fiskeridepartementet, fiskefôrprodusentene, Norges Sjømatråd, men også fagpressen – for å frembringe en arena og spalteplass for relevante kilder og kommentarer. Med fagpressen menes nettavisene – ikke papir, naturligvis.
