Ved årtusenskiftet var Japan nærmest enerådende i ørretmarkedet. Nå er den gamle dominansen på norsk ørret smuldret opp. Ved utgangen av mai sto japanske innkjøpere kun bak et kvantum på beskjedne 1.869 tonn norsk oppdrettsørret. Markedsandelen er på magre 7,3 prosent – på linje med Hviterusslands.
Så langt i år har norske ørreteksportører eksportert 25.752 tonn ørret (omregnet til rundt vekt), ifølge månedsrapporten for mai fra Norges Sjømatråd. Russland dominerer ørretinnkjøpene med en markedsandel på over 48 prosent. Russerne foretrekker å kjøpe fisken hel og fersk – noe som er i tråd med norske eksportørers eksisterende logistikk og verdikjede på atlantisk laks. Fersk fisk er normalt bedre betalt enn fryst. Samtidig sparer oppdretterne seg for innfrysningskostnader. Mens fryst ørret til Japan tar seks uker på containerskip fra Norge, går det bare et par døgn på lastebil til Russland. I sum fremstår Russland som et mer attraktivt marked enn Japan.
Tunge japanske fiskeimportører, som Mitsubishi, Nippon Suisan Kaisha, Marubeni og Maruha, har for lengst mistet apetitten på norsk ørret. Så langt i år har de importert temmelig nøyaktig 15 prosent lavere ørretkvantum enn på samme tid i fjor. Det er blitt stadig sjeldnere å se frysecontainerne med ørret fra Norge i de store japanske havnebyene. Markedsandelen på norsk ørret er på 7,3 prosent – hårfint foran Hviterussland.
Japan har imidlertid ikke mistet apetitten på ørret generelt – de forsynes godt med fisk fra chilenske oppdrettsanlegg. Chilenerne kan i tillegg også tilby stillehavslaksen coho. Og, best av alt, den chilenske fisken er billigere.
Mens Japans rolle blir mindre og mindre på de norske eksportstatistikkene, kommer nye asiatiske markeder opp. Både Kina (+48 prosent år/år) og Thailand (+57 prosent) vokser lynraskt. Mens Kina har importert 1.488 tonn, har Thailand sikret seg 1.237 tonn norsk ørret så langt i år. Fortsetter disse veksttakten, vil de trolig begge passere Japan på volum i løpet av året.
