Styregrossist og konsulent Even Søfteland mener politikerne maler seg inn i et hjørne i forbindelse med diskusjonene rundt Cermaq-budet. – Det er uheldig at det grepet politikerne tar er et forretningsmessig grep som har liten betydning om Norge er en oppdrettsnasjon i fremtiden – uavhengig av hvem som eier selskapet, sier han.
Den siste måneden har vi sett en rekke eksempler på at diverse politikere forsøker å overprøve forretningsteften til tillitsvalgte og administrativ ledelse i fôr- og oppdrettselskapet i Cermaq, samt gjøre finansanalytiske og strategiske vurderinger av virksomheten og aksjen. Dette frustrerer og provoserer Even Søfteland. Han driver konsulentselskapet Capmare, og sitter blant annet i styret til fôrselskapet Polarfeed.
– Hva er viktig for Norge som har blinket ut havbruk som en viktig næring i fremtiden? spør han retorisk.
– Det som er av avgjørende strategisk betydning er ikke eie å fisken, men ha en hånd på genetikken, vaksineutvikling og der fisken produseres (lokalitet – red.anm.), poengterer Søfteland overfor iLaks.
– Konsesjoner er den regulerende faktor på politisk nivå for lakseproduksjonen. Men det er lokalitet og bæreevne er det sentrale. Det har vært en del snakk om at vi ikke skal selge arvesølvet vårt i Cermaq. Men så er jo ikke arvesølvet laksen eller fôret som Cermaq produserer – det er lokalitetene er arvesølvet, understreker han.
Søfteland stusser over de mange politikerne som i pressen diskuterer aksjekurser og strategiske veivalg for Cermaq, uten å gripe tak i de tingene som de har forutsetninger for å si noe intelligent om.
– Den manglende samfunnsrettede tankegang rundt dette blir et problem for Marine Harvest og et problem for politikerne her, sier han. – Politikerne kan i dag ta grep hvis de ønsker å unngå å male seg inn i et hjørne i fremtiden, men det er uheldig at det grepet politikerne tar er et forretningsmessig grep som har liten betydning om Norge er en oppdrettsnasjon i fremtiden – uavhengig av hvem som eier selskapet.
– Jeg tror både næringen og politikerne må være villige og tørre å tenke i et helt annet perspektiv enn de har gjort i dag, sier han og fremhever særlig det arbeidet som er lagt ned på avl og genetikk av SalMar, MOWI og SalmoBreed – Det er innsatsfaktorer som vi har kontroll på selv, påpeker han.
– Ifølge stamfiskforskriften skal rognmaterialet være allment tilgjengelig. Det finnes gode mekanismer som gjør at politikerne kan legge grunnlaget for og ha kontroll med utviklingen av havbruksnæringen i et langt perspektiv, men da må de tørre å ta kontrollen. I dag tar de feil grep når de tar de forretningsmessige og ikke de samfunnsmessige grepene.
Søfteland mener at en ikke må stille seg slik at vi får en situasjon som det amerikanske konsernet Monsanto har utviklet såkornmarkedet. – Monsanto utvikler frø, i hovedsak GMO-produkter, som på den ene siden har en del gode egenskaper, men som på den andre siden er limt til Monsantos hovedprodukter som er sprøytemidler. Tilsvarende har man sett på kylling – som leverer både genetikk og vaksiner, sier han.
