Regjeringens forslag til forskrift for tildeling av de såkalte grønne laksekonsesjoner, får anti-oppdrettslobbyen til å se rødt. – Enten eller sier, kritikerne.
Fiskeri- og Kystdepartementet sendte mandag ut til høring forslag til forskrift om tildeling grønne laksekonsesjoner.
– Med grønne konsesjoner ønsker vi å stimulere til at ny og miljørettet teknologi blir utviklet og tatt i bruk. Miljøutfordringene til oppdrettsnæringen er kjente og knytter seg til i hovedsak til lakselus og rømming, samtidig ser vi ny teknologi stå på trappene som kan bidra til at vi reduserer disse problemene. Konsesjonane er en gulrot for teknologiutvikling, men det er også strenge miljøkrav knyttet til de, sier fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i en pressemelding fra Fiskeri- og Kystdepartementet.
For tillatelser i Troms og Finnmark og tillatelser som skal tildeles i lukket budrunde, som begge krever innløsning, foreslår Fiskeri- og kystdepartementet at søker forplikter seg til å ta i bruk teknologiske eller driftsmessige løsningar som, sammenlignet med de som er i alminnelig kommersiell bruk i dag, reduserer miljøutfordringene:
- gir redusert risiko for at akvakulturproduksjonen vil påvirke vill laksefisk som følge av rømming eller
- sikrer at det ikke er mer enn 0,25 hunnlus per fisk i anlegget, eller et utslipp av lus tilsvarende et slikt nivå. Det er ikke tillatt med mer enn tre kjemiske behandlinger per produksjonssyklus.
For de ti tillatelsene som ikke krever innløsning foreslår vi følgende kriterier:
Søker forplikter seg til å ta i bruk teknologiske eller driftsmessige løsninger som, sammenlignet med løsninger som er i alminnelig kommersiell bruk, er vesentlig mer miljøvennlig ved at løsningen:
- gir vesentlig mindre risiko for at akvakulturproduksjonen vil påvirke vill laksefisk som følge av rømming, eller
- sikrer at det til enhver tid er færre enn 0,1 hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk, eller et utslipp av lus tilsvarende et slikt nivå. Grensen skal kunne overhaldes ved bruk av maksimalt tre medikamentelle behandlinger mot lakselus per produksjonssyklus.
– Jeg mener disse kriteriene vil bidra til å løfte det kommersielle lakseoppdrettet til et nytt nivå, når det gjelder lakselus og rømming. Samtidig vil jeg gjerne ha innspill på forslagene til kriteriene og andre elementer i utkastet til tildelingsforskrift, sier Berg-Hansen.
Høringsfristen for forslaget er 18. april 2013. Fiskeri- og kystdepartementet vil sette ned en faggruppe. Faggruppens oppgave er å prioritere og avgjøre hvem som skal få tillatelse i første instans. Departementet er klageinstans. Når forskriften er fastsatt vil Fiskeridirektoratet etter en tid utlyse tillatelsene. Etter det blir det en søknadsperiode. Vi tar sikte på at den blir tilstrekkelig lang for at søker kan presentere gode søknader. Departementet har som ambisjon at førsteinstansbehandlingen i hovedsak vil bli ferdigstilt i løpet av året, heter det i pressemeldingen.
Forslaget får lunken respons fra anti-oppdretts-miljøet.
– Søkere kan velge om de vil satse på rømmingshindrende eller lusehindrende teknologi. Er det mulig? spør villaksforkjemper Erik Sterud på mikrobloggtjenesten Twitter. – Skal du ut i vinterstormen. Velg mellom votter eller lue, legger han til.
– Ved kollektivt lavt ambisjonsnivå for oppdrett av laks i konsesjoner for grønnlaks, kan dårlige løsninger godtas, tvitrer Sterud.
