Det er et fascinerende skue når næringspolitikerne blander seg inn i forretningene til børsnoterte selskaper. I næringspolitikken henger prinsippene løst, og nå er det gode tider for pragmatikere og værhaner.
– Vi er knalltydelige på at vi ikke ønsker nedsalg av staten sin eierdel i Cermaq, sa nylig Senterpartiets næringspolitiske talsperson Irene Lange Nordahl til Klassekampen.- Dette er norsk arvesølv, sa hun videre.
Det er fristende å spør hvilke deler av det integrerte fôr- og oppdrettselskapet Cermaq som er å anse som arvesølv. To tredjedeler av selskapets oppdrettsvirksomhet foregår i utlandet – og er i direkte konkurranse med norske oppdrettere. Oppdrettselskapet, med det noe unorske navnet Mainstream Norway, står for mellom fire og fem prosent av landets lakseproduksjon. En kan knapt karakterisere det som strategisk viktig. Cermaq har da heller ikke eid selskapet, som tidligere gikk under navnet Follalaks, særlig lenge. Statens eget oppdrettselskap overtok aksjemajoriteten i Follalaks i 2005. Det er altså ikke verdier som har gått i arv over spesielt mange generasjoner.
Fôrvirksomheten EWOS er en av tre større fiskefôrprodusenter i verden, og den eneste av disse som er eid av et norsk selskap. En kan muligens anse dette som arvesølv – hvis en tøyer strikken.
Den frittalende fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap), er også klar på at staten ikke bør selge Cermaq til Marine Harvest. Sandvik er kjent som en nær venn av næringsminister Trond Giske. Sandvik vil imidlertid ha en oppsplitting av Cermaq. At dette betinger to tredjedels flertall på generalforsamlingen, noe som har vist seg relativt krevende i det siste, er ikke så sentralt her.
– Om Cermaq selger oppdrettsvirksomheten i Norge vil det ha penger til å kjøpe Copeinca, og til å satse på fôr, påpeker han overfor Dagens Næringsliv.
Sandvik vil altså ha omkamp om Copeinca, der 90 prosent av Cermaqs private aksjonærer nylig stemte ned forslaget om oppkjøp. Det er også interessant at fylkesordføreren i Sør-Trøndelag mener så mye om dette temaet (han er sitert i både Adresseavisen og Dagens Næringsliv), all den tid Cermaq ikke har aktivitet i hans hjemfylke.
Adresseavisen kjørte nylig en sak på Cermaq-kampen, i stor grad tuftet på politiske kilder, der det ble foreslått at SalMar skulle kjøpe Cermaq. Her var en mulig finansieringsform å selge EWOS og kanskje deler av oppdrettsvirksomheten. For å sikre det norske arvesølvet.
Men hva var det som var arvesølv nå igjen?
Det er kanskje best at de som har satset sine egne private sparepenger i forretninger kan få lov til å konsentrere seg om å drive forretninger. Så får politikerne heller gjøre det de kan best – nemlig å drive politikk.
