Klokken 0350 natt til fredag ble jeg ringt opp av en illsint lakseoppdretter. Hvorfor? Fordi jeg har vært så freidig å publisere en sak om at lakseprisen falt fire kroner.
«Pareto: – Lakseprisen ned fire kroner», het saken. Den ble lagt ut torsdag ettermiddag, og den ble godt lest. Ikke var den helt ukorrekt heller.
Jeg må innrømme at jeg ikke besvarte et for meg ukjent telefonnummer på dette tidspunktet av døgnet. Men jeg fikk gleden av å høre en lang og, la oss si, fargerik melding på svareren den påfølgende morgen. Jeg har i grunnen ventet på denne telefonen. Den første hissige henvendelsen – i forbindelse med prissaken. Noen stor overraskelse var det ikke. Det er en kjent sak at mange oppdrettere, eksportører og importører er alt annet enn begeistret for medias rapportering i forbindelse med prisdannelsen for laks. Mange uttaler seg prinsipielt ikke om dette temaet til pressen. Men heldigvis er det desto flere som gjør det.
Hvorfor skriver iLaks egentlig prissaken?
Svaret er enkelt. Fordi det har offentlighetens interesse. Spørsmålet burde heller vært snudd trill rundt; hvorfor skal vi ikke gjøre det?
«Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati», heter det allerede i punkt 1.1. i Vær Varsom Plakaten. Å ta kommersielle hensyn i nyhetsrapportering er å anse som tjenesteforsømmelse.
Den nattlige oppringer angrep, muligens med rette, artikkelens bruk av anonyme kilder. iLaks streber etter å ha åpne kilder i alle saker. Når det gjelder rapportering av lakseprisen er det imidlertid blitt slik at relativt få kilder vil ha sitt navn på trykk – av frykt for sanksjoner fra leverandører, konkurrenter og kunder. De orker ikke å forholde seg til det. Det er et beklagelig faktum. Men problemet har en åpenbar journalistisk løsning: Å bruke mange uavhengige kilder i hele verdikjeden for å sikre mest mulig sann informasjon og avsløre forsøk på bløff og manipulering.
Kritikerne peker på at prissaken er spekulativ og ryktebasert, da en først har endelig fasit etter at neste ukes fiskehandel først er unnagjort seint på fredagen. Vel, de som vil ha bekreftet og sann informasjon bør lese historiebøker. Den bekreftede prisen som sendes ut uken etter, og som sjelden avviker nevneverdig fra stalltipsene før helgen, har kun akademisk interesse. Ubekreftet informasjon er sentralt i nyhetsmediers natur. Den legendariske DN-redaktør, og den moderne norske finansjournalistikkens far, Kåre Valebrokk skrev en gang «Avisen er historiens kladdebok».
På 80- og 90-tallet kunne oppdrettere, eksportører og importører ordne opp seg i mellom. I all stillhet. På telefon og faks. Sånn er det ikke lengre. Velkommen til 2013.
iLaks er en fri og uavhengig avis. Saker om lakseprisene kan være både kursdrivende og børssensitive – i likhet med mange andre markedsnyheter. Selv om ikke alle industriaktørene er overbegeistret for dette fokuset, kan vi love at svært mange andre av våre over 6.000 lesere er det. Norge selger i år laks for 40 milliarder kroner – hvert kilo er avhengig av den hyppig fluktuerende lakseprisen.
Jeg jobbet i fire år som aksjeanalytiker på Aker Brygge. Der rapporterte jeg flere ganger i uken lakseprisens bevegelser, og distribuerte denne informasjonen per epost til hundrevis av kunder og meglere. Det samme gjorde andre meglerhus – og det gjør de fortsatt den dag i dag. I utgangspunktet er det liten forskjell mellom et meglerhus’ kunderapportering og en journalists håndverk i denne sammenhengen.
iLaks vil fortsette å rapportere saker som er aktuelle og relevante for laksemarkedet. Også saker som kan være ubehagelige for noen av våre lesere. Selvsagt.
