Trakk frem to fremtidsscenarier: – Da er kutt i produksjonen den eneste reelle måten

Sjømat Norge-topp Geir Ove Ystmark har tittet i spåkulen for de neste ti årene og skisset opp to spor for havbruksnæringen. Han tror laksereisen kan havne på et veldig annet sted dersom regjeringen innfrir næringens ønsker fremfor å følge dagens spor.

Havbrukets største arbeidsgiverorganisasjon har invitert til høstmøte på Edvard Grieg-hotellet i Bergen. Her skal Vestlandets posisjon som ledende havbruksregion opp på tavla: Hva skal til for å beholde ledertrøya i vest frem mot 2035?

Direktør Ystmark minner om at det er ni år siden trafikklyssystemet ble innført.

– Siden den gang har Vestlandet fått flere nedtrekk. Til tross for det, er regionen ledende i å ta i bruk ny innovasjon som lukket teknologi, nedsenkbare merder, fôringsteknologi og ulike driftsformer. Sekken med løsninger er ganske bred og stor, sier han fra scenen.

Han peker på tre strategiske utfordringer som må løses for å beholde ledertrøya i vest, men som strengt tatt gjelder for laksenæringen i hele landet: Fiskehelse og -velferd, miljøpåvirkningen – ikke minst for villaks – og utvikling av attraktive arbeidsplasser og samfunnsbygging. Da trenger man tilgang på nok areal, nok kraft, og nok kapital til å investere.

Veien til svekket innovasjonsevne
Ystmark ser for seg to ulike scenarier fremover mot 2035 for havbruksnæringen. Med to ganske ulike utfall.

I det første scenariet venter en rask innførsel av lusekvoter, uten forvaltningsreform – og mangel på kraft og kunnskapsavklaringer. Trafikklyssystemet videreføres i en overgangsperiode, med nye nedtrekk som kan vedtas både i 2028 og 2030. Et lusekvotesystem innføres etter hvert, kanskje med full kraft fra 2034, og det han kaller en «nei-kultur» i forvaltningen forsterkes. Det blir en låst lokalitetsstruktur, og oppdrettere som sliter med å redusere smittepresset.

Les også: NFD slår tilbake mot nedtrekk-kritikken

Vi fortsetter på veien Ystmark helst ikke vil spasere videre på: Selskapstillatelser avvikles, kostnader øker og lønnsomheten i næringen synker. Nedtrekk svekker investeringsevnen. Skattetrykket vedvarer, prisrådet videreføres. Lusekvoter og tapsavgift på toppen. Ingenting av dette står på Sjømat Norges ønskeliste til jul. Går man i denne retningen, ser Ystmark for seg at 2035 kan se slik ut:

– Da vil vi være en næring som har fått svekket innovasjonskraft. Da er kutt i produksjonen den eneste reelle måten å innfri kravet på, sier Ystmark.

Han advarer også om at næringen kan havne i en situasjon der kraftmangel blir et hinder mot videre satsinger på ny teknologi.

Frir til Næss og Stoltenberg
Ystmarks andre fremtidsvisjon består av en rekke innfridde ønsker: En forvaltningsreform à la Trøndelagsmodellen, en miljøfleksordning som åpner både for lav- og nullutslipp, og et rammeverk basert på et bredt kunnskapsgrunnlag som alle kan stille seg bak.

– Dette ville vært et lysere fremtidsscenario, slår Ystmark fast.

I dette drømmescenariet fryses nedtrekkene frem til et nytt reguleringssystem er spikret. Kunnskapsgrunnlaget forsterkes og evalueres, næringen får et fungerende havbruksdirektorat fra 2029. En «ja-kultur» til oppdrett, og kortere saksbehandlingstider.

– Vi får en forvaltningsreform som vi kaller «Marianne Sivertsen Næss-reformen». Og vi er kjempeglade i Marianne Sivertsen Næss, sier Ystmark at han ønsker seg – i tillegg til et Stoltenberg-forlik som kan gi en «normalisering» av skattetrykket.

Les også: Øyner flertall mot nytt nedtrekk

Ystmark ser for seg at det blir økt tilgang på lokaliteter, men samtidig et redusert smittepress – godt hjulpet av tett samarbeid mellom næringen, forskere og myndigheter. Han håper også på løsninger som kan bidra til økt tilgang på kraft som kan åpne mulighetsrommet for ny teknologi i havbruk, selv om han erkjenner at kraft sannsynligvis kommer til å være en knapp ressurs også i 2035.

Ingen andre næringer
Den røde tråden i drømmescenariet til Ystmark er et forsterket, oppdatert og omforent kunnskapsgrunnlag, som han mener kan gi et godt grunnlag for å jobbe med fremtidige havbruksreguleringer.

– Det er viktig å regulere havbruket, men det må reguleres på oppdatert kunnskap. Frem til nå har man skiftet reguleringssystem hvert tiende år. Ingen andre næringer har så hyppige endringer i regulering, sier han til iLaks etter å ha tredt av scenen.

– Når det først skal endres, må det være tuftet på kunnskap det er bred enighet om. Om vi forhaster oss kan vi ende med å regulere næringen på feil grunnlag, få en nedbygging på feil grunnlag, og behov for å endre systemet igjen allerede etter ti år.

Les også: – Ikke innfør nytt reguleringssystem før kunnskapen er oppdatert

– Krevende økonomi
Simon Nesse Økland, samfunnskontakt i Bremnes Seashore og leder for arbeidsutvalget i Havbruk Vest hos Sjømat Norge, inntar også scenen under høstmøtet.

– Oppdrettsselskapene har en krevende økonomi i disse dager, sier han, og peker på at det er flere røde tall for oppdrettere i vest enn i landet ellers. Han har likevel troen på havbrukets fremtid i vest, men advarer om samme «worst case»-scenario som Ystmark:

– Vi har investert i ny teknologi og nye måter å arbeide på. Vi vil omstille oss, og det har næringen gjort siden den startet. Men det må være mulig. Kapital, kraft og lov til å gjøre endringene vi trenger, er viktig. Om veien er stengt når kravene kommer over oss, da blir dramatiske produksjonskutt her vest utveien, sier han.

Les også:  – I en krisesituasjon skjønner folk ganske raskt at dette er en samfunnskritisk næring