Regjeringen står fast på at produksjonskapasiteten i produksjonsområde 3 må ned. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet har både produksjon, sysselsetting og investeringer på Vestlandet økt til tross for tidligere nedtrekk.
Reaksjonene har vært sterke etter at regjeringen varslet et nytt seksprosents-nedtrekk i produksjonsområde 3. Både Høyre, Sjømatbedriftene, Bremnes Seashore og Sjømat Norge har tatt til orde for å stanse kuttet.
Nofima har tidligere anslått at nedtrekkene i produksjonsområdene 3, 4 og 5 kan ha redusert produksjonen med om lag 45.500 tonn laks og ørret, med betydelige konsekvenser for verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter.
Men regjeringen mener utviklingen ikke er så enkel.
– Nofima antar eksempelvis et lineært forhold mellom endringer i produksjonskapasitet og produksjon, slik at et nedtrekk på seks prosent gir en tilsvarende reduksjon i produksjon. Vi ser imidlertid ikke den reduksjonen i produksjon som Nofima forutsetter, sier statssekretær Even Tronstad Sagebakken til iLaks.
Viser til økt produksjon
Regjeringen holder fast ved at nedtrekket er nødvendig av miljøhensyn.
– Det er en sammenheng mellom tetthet av oppdrettsfisk og lakselus, og at en reduksjon i antall verter for lakselus vil ha effekt på det samlede smittetrykket, sier Sagebakken.
Produksjonsområde 3 fikk rødt lys både i 2024 og 2025 etter vurderinger av påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk. Ifølge statssekretæren er det nettopp derfor produksjonskapasiteten skal ned.
– Formålet med nedtrekket er å redusere antallet lakselusverter og dermed miljøbelastningen. Uten slike tiltak ville miljøsituasjonen vært dårligere enn den er i dag.
Næringsaktører har advart om at nedtrekket kan gå utover både arbeidsplasser og investeringsevne på Vestlandet. Sagebakken viser imidlertid til tall som etter departementets vurdering peker i en annen retning.
– Tall fra Fiskeridirektoratet viser at Vestland fylke har sett en økning i antall direkte sysselsatte i matfiskproduksjonen siden trafikklyssystemet ble innført. Tallene viser også at samlede investeringer i regionen har økt gjennomgående i perioden, med et foreløpig toppår i 2025, sier han.
Statssekretæren peker på at flere forhold har dempet effekten av tidligere nedtrekk.
Trafikklyssystemet regulerer veksten i norsk lakse- og ørretoppdrett. Produksjonsområdene får grønt, gult eller rødt lys basert på påvirkningen fra lakselus på villaks. Grønt lys gir mulighet for vekst, gult innebærer uendret produksjon og rødt medfører reduksjon. Her vises områdene slik de er i 2026. Illustrasjon: FiskeridirektoratetLes også: Øyner flertall mot nytt nedtrekk
– Samlede investeringer har økt
Ifølge departementet har flere selskaper fått unntak gjennom ordninger for aktører med lave luseutslipp.
– Samtidig ser vi at produksjonen på Vestlandet har økt, til tross for tidligere nedtrekk. Dette kan ha ulike forklaringer, sier Sagebakken.
Han viser også til ordningen som ble innført i 2025, der oppdrettere i røde områder kan opprettholde produksjonen dersom kapasiteten brukes i anlegg uten utslipp av lakselus.
Samtidig erkjenner han at nedtrekkene har konsekvenser for næringen.
– Jeg er innforstått med at nedtrekk har betydning for produksjon av fisk på Vestlandet.
