Statssekretær Even Tronstad Sagebakken uttalte nylig til iLaks at situasjonen for villfisk ville vært verre enn den er i dag dersom man ikke hadde gjennomført produksjonskutt i produksjonsområde 3. Sagebakken har imidlertid ingen bevis for dette synspunktet, utover det som fremkommer i modellene for lakselus.
Ettersom disse modellene bygger på et vitenskapelig grunnlag med iboende svakheter, der man legger til grunn at lakselus fra oppdrettsanlegg skader bestander av villfisk, er konklusjonene i modellene gitt på forhånd.
Sagebakken hevder at produksjonskapasiteten må reduseres i tråd med anbefalingene fra trafikklyssystemet. Dette skjer til tross for at både politikere og havbruksnæringen har tatt til orde for å stanse kuttene.
– Må se på de faktiske forholdene ved anleggene
Statssekretæren forklarte overfor iLaks at det finnes en sammenheng mellom tettheten av oppdrettsfisk og forekomsten av lakselus. En reduksjon i antall verter vil dermed påvirke det samlede smittepresset.
– Formålet med nedtrekket er å redusere antallet lakselusverter og dermed miljøbelastningen. Uten slike tiltak ville miljøsituasjonen vært dårligere enn den er i dag, sa Sagebakken.
En slik reduksjon i smittepresset kan imidlertid enkelt oppnås ved å se på de faktiske forholdene ved oppdrettsanleggene, fremfor å støtte seg på teoretiske modeller.

Les også: – Nedtrekk er feil medisin for havbruket
Bygger på forenklede forutsetninger
I september 2024 omtalte Havforskningsinstituttet en eksplosiv økning i forekomsten av lakselus i en pressemelding. Der heter det at dersom man legger til grunn at en enkelt merd inneholder 100.000 fisk, og at det i gjennomsnitt er 0,5 voksne hunnlus per fisk, vil merden inneholde 50.000 voksne hunnlus.
Parasitter fordeler seg imidlertid ikke blant vertene på samme måte som andre organismer. Dette fenomenet er kjent som «parasittismens første lov».
De fleste vertsfiskene har ingen eller svært få lus, mens det bare er et fåtall verter som bærer på mange.
En nylig analyse av nesten 350.000 oppdrettslaks fra produksjonsområde 3 viste at 86,3 prosent av fisken var lusfri. Det er derfor ikke mulig å legge enkle forutsetninger til grunn, slik modellene gjør.
Det virkelige problemet er dessverre at det mangler et forum for åpen diskusjon om lakselus og dens påståtte konsekvenser.
Dermed blir havbruksnæringen fortsatt underlagt beslutninger som hviler på et vitenskapelig sviktende grunnlag.



